Spørsmål

Bjørnar Laabak (FrP): Hvordan er arbeidsfordelingen mellom NAV stat og NAV kommune med hensyn til saksbehandling av søknader om sosialhjelp og hva er omfanget med hensyn til ressursbruk og utbetalinger av sosialhjelp i 2024 og 2025?

Begrunnelse

I årsrapporten for 2024 skrives det at det har vært økt press på NAV-kontorene bl.a. fordi økte levekostnader har ført til at langt flere søker om økonomisk sosialhjelp i 2024 sammenlignet med 2023.

Svar

Kjersti Stenseng: Samlet ble det utbetalt 11,9 mrd. kroner på landsbasis i økonomisk sosialhjelp i 2024, hvorav 166 418 mottok stønad i 5,6 måneder i gjennomsnitt. Det foreligger ikke endelige statistikk for mottak av økonomisk sosialhjelp for 2025 før i juni 2026.
Analyser fra SSB og Arbeids- og velferdsdirektoratet peker på et høyt antall flyktninger fra Ukraina som har ankommet Norge som den viktigste årsaken til veksten i mottak og utbetaling av økonomisk sosialhjelp siden krigen i Ukraina brøt ut, men at økte levekostnader også har spilt en viss rolle.
Arbeids- og velferdsforvaltningen består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunenes tjenester som inngår i NAV-kontoret. Det statlig-kommunale samarbeidet i NAV-kontoret, partnerskapet, gir brukerne både statlige og kommunale arbeids- og velferdstjenester. Det er kommunen som har ansvaret for de sosiale tjenestene, herunder utmåling og utbetaling av sosialhjelp.
Nav-loven § 14 åpner for at stat og kommune gjennom partnerskapsavtalen kan avtale at medarbeidere hos den ene parten kan utføre oppgaver på den andre partens myndighetsområde. Selv med delegasjon av myndighetsområder mellom stat og kommune, vil det tosporede ansvars- og styringssystemet bli opprettholdt. Uavhengig av delegasjon, opprettholdes derfor fortsatt en klar ansvarsdeling mellom stat og kommune. Det vil si at Nav-leder fortsatt må forholde seg til to styringslinjer og rapportere til begge eierne. Partnerskapsavtalen skal omtale slike bestemmelser, og delegasjonsvedtaket skal beskrive hvilken myndighet som er delegert til den felles Nav- lederen.
Nav-loven åpner med dette for at stat og kommune, gjennom partnerskapsavtalene, kan avtale at medarbeidere hos den ene parten kan fatte vedtak og utføre oppgaver på den andre partens myndighetsområde. En statlig ansatt kan derfor for eksempel fatte vedtak etter sosialtjenesteloven, forutsatt at dette er beskrevet i lokale delegasjonsvedtak. Det kan variere mellom ulike Nav-kontor hvordan delegasjon av myndighetsområder mellom stat og kommune praktiseres.
Departementet har ikke detaljert oversikt over ressursdisponering av den brede oppgaveporteføljen i Arbeids- og velferdsetaten. Det gjelder også samlet oversikt over ressursdisponeringen ved Nav-kontorene, der også en betydelig andel ansatte vil ha kommunale arbeidsforhold.
Arbeids- og velferdsdirektoratet utfører en undersøkelse ved utvalgte Nav-kontor, der formålet er å kartlegge tidsbruken på sentrale arbeidsområder, herunder sosiale tjenester. Utvalgsundersøkelsen viste at det var en økning på om lag 16 prosent fra 2024 til 2025 mht. årsverk knyttet til arbeid med sosiale tjenester. Undersøkelsen viste også at en stor andel av ressursbruken innenfor området sosiale tjenester er knyttet til økonomisk sosialhjelp, og at antall årsverk knyttet til denne oppgaven økte med 14 prosent mellom 2024 til 2025.
Kommunalt ansatte står for brorparten av årsverkene knyttet til økonomisk sosialhjelp. Kommunenes ansvar for drift av de sosiale tjenestene og utbetaling av stønad finansieres gjennom kommunenes rammetilskudd. Departementet har ikke oversikt over i hvilken grad kommunene har styrket bemanningen ved Nav-kontorene for å møte en økning i søknader om økonomisk sosialhjelp.