Spørsmål

Erlend Larsen (H): Hvordan vurderer finansministeren at regelverket for merverdiavgift kan forbedres for å legge til rette for gjenbruk og sirkulær økonomi?

Begrunnelse

En ideell gjenbruksaktør er en virksomhet som driver salg av brukte varer med et ikke-kommersielt formål, der eventuelt overskudd reinvesteres i organisasjonens samfunnsnyttige eller veldedige formål.
Hovedkjennetegn er:
• Ikke-kommersiell profitt: De har ikke som mål å tjene penger til eiere, men å fremme et ideelt formål (f.eks. humanitært arbeid, miljøvern, eller bistand).
• Overskudd reinvesteres: Eventuelt overskudd fra driften går tilbake til organisasjonens formål, ikke til utbytte for eiere.
• Sosial profil: Ofte kombineres gjenbruk med arbeidsinkludering (f.eks. praksisplasser for de som står utenfor arbeidslivet).
• Frivillighet: Driften baserer seg ofte på en kombinasjon av ansatte og frivillig arbeidskraft.
• Uavhengighet: Virksomheten er privat og ikke direkte underlagt offentlig styring.

En av de mest grunnleggende utfordringene for ideelle gjenbruksaktører er at det ikke finnes helhetlige, bransje¬tilpassede rammer som synliggjør og anerkjenner hele bredden av den verdiskapningen de bidrar med i samfunnet. Bransjen leverer både økonomisk verdiskaping og samfunnsverdi.
Denne mangel på helhetlige rammer gjør at ingen offentlige kilder fullt ut beskriver eller kvantifiserer den samlede samfunnsnytten gjenbruksaktørene leverer Regelverket fanger opp enkelte elementer, men aldri helheten. Resultatet er et politisk og administrativt kunnskapshull: Den faktiske verdiskapningen dokumenteres ikke, den speiles ikke i avgiftssystemet, og den blir dermed heller ikke løftet frem i nasjonale prioriteringer, på tross av at både miljømål, avfallsreduksjon og arbeidsinkludering er eksplisitte politiske ambisjoner.
Dagens ideelle gjenbruksaktører driver ikke lenger små «loppemarkedsbutikker», men:
• store åpne gjenbruksanlegg
• avanserte sorterings- og logistikkapparat
• arbeidstrening og integrering

Dagens MVA-regelverk og tilhørende bestemmelser er fragmenterte og er i sin helhet utformet for lineær omsetning og ordinær næringsvirksomhet, og ikke for virksomheter som opererer i sirkulære verdikjeder og kombinerer klima- og miljøarbeid med sosial inkludering og arbeidstrening – hvor varekost er nær null (gaver og donasjoner) og virksomheten samtidig har betydelige driftskostnader (lønn, lokaler, transport, sortering).
Resultat: Ideelle gjenbruksaktører får liten eller ingen fradragseffekt, mens kostnadene er like høye som i kommersiell drift.
Dette understreker behovet for nye, helhetlige rammer som gjenspeiler virkeligheten i en sektor som i økende grad er en nøkkelaktør i sirkulærøkonomien – og en viktig samfunnsressurs.

Svar

Jens Stoltenberg: Utgangspunktet i merverdiavgiftsloven er at det skal beregnes merverdiavgift ved omsetning av alle varer og tjenester. Av hensyn til nøytralitet, skal også aktørene som selger varer og tjenester likebehandles.

Formålet med merverdiavgiften er å skaffe inntekter til staten. Det gjøres mest effektivt når avgiften legges på et bredt grunnlag med få unntak og lave satser. Reduserte satser og fritak fra merverdiavgift reduserer inntektene til staten, skaper avgrensingsproblemer og øker de administrative kostnadene for både de næringsdrivende og myndighetene. Videre bidrar det til økt lobbyisme og press på merverdiavgiftssystemet. Omfanget av særordninger som fritak og reduserte satser bør derfor begrenses. Flere ekspertutredninger har anbefalt å avvikle alle fritak og reduserte satser, og dermed rendyrke avgiften som en skatt som skal skaffe staten inntekter, se NOU 2019: 11 Enklere merverdiavgift med én sats og NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem.

Det finnes mer effektive virkemidler for å ivareta miljøhensyn enn særordninger i merverdiavgiftssystemet, for eksempel miljøavgifter eller støtte over statsbudsjettets utgiftsside. Tiltak i merverdiavgiften for å fremme en mer sirkulær økonomi må derfor ses i sammenheng med andre mulige virkemidler, og jeg vil i denne sammenheng trekke frem ekspertgruppen om sirkulær økonomi som regjeringen satte ned i 2024. For å stimulere omsetningen av brukte varer, anbefaler ekspertgruppen at støtte gis i form av direkte tilskudd til omsetning av brukte varer hos næringsdrivende eller ved fritak i merverdiavgiften. Ekspertgruppen peker på at begge tiltak vil måtte utredes nærmere. Videre anbefaler ekspertgruppen å forenkle avansemetoden for omsetning av brukte varer.

Særregler for gjenbruksvarer vil skape utfordringer og dermed kostnader med å skille mellom brukte og nye varer. For eksempel vil det oppstå grensespørsmål ved returvarer, demo-varer, varer med brutt emballasje, reparerte eller oppgraderte varer, og varer som har vært i noens eie, men aldri blitt brukt. Det er videre risiko for uønskede tilpasninger, for eksempel ved å la kunder teste ut produktene på såkalte demodager for deretter å selge varene med redusert merverdiavgiftssats (NOU 2022: 20 punkt 14.9.3). Det er heller ikke gitt at den reduserte merverdiavgiftssatsen veltes over til forbrukeren, i form av lavere priser på brukthandel. Redusert merverdiavgift for brukte varer vil heller ikke gi nevneverdig insentiv for kjøpere som enten har rett til fradrag eller kompensasjon for inngående merverdiavgift.

Jeg nevner også at vi allerede har særregler i merverdiavgiftssystemet om at bruktselgere ikke trenger å beregne merverdiavgift på hele salgssummen, men på nærmere vilkår kan velge å kun legge merverdiavgift på avansen. Etter omstendighetene vil dette kunne gi en gunstig avgiftsbehandling.

Regjeringen har allerede gjort tiltak for å fremme brukthandel, gjennom å avvikle brukthandelloven blant annet for brukte klær fra 1. juli 2024. Regjeringen vurderer endringer i skatte- og avgiftssystemet i de årlige statsbudsjettene.