Spørsmål

Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP): Hva er det oppdaterte provenyanslaget for eiendomsskatten som følge av den nye takseringsmodellen, dersom det beregnes etter de samme betingelsene og forbeholdene som ble lagt til grunn i det opprinnelige provenyanslaget i Prop. 1 LS (2025–2026)?

Begrunnelse

Provenyanslaget for økt eiendomsskatt som følge av den nye takseringsmodellen ble anslått i Prop. 1 LS til ca. 300 mill. kroner.
I svar på skriftlige spørsmål datert 05.02.26 har statsråden opplyst at det ikke kan gis oppdaterte provenyanslag for eiendomsskatt. Det vises blant annet til:
• at bruk av «sikkerhetsventilen» kan føre til overvurdering av proveny, og at denne feilkilden vurderes som større nå
• at usikkerheten om hvordan kommunene vil tilpasse seg er stor
• at departementet sikter på en ny vurdering i forbindelse med RNB

De samme usikkerhetsmomentene forelå imidlertid også da det opprinnelige provenyanslaget ble beregnet i Prop. 1 LS. Kommunenes adgang til å justere sats og bunnfradrag, samt skattyters adgang til å benytte «sikkerhetsventilen», var omtalt allerede da det opprinnelige anslaget ble lagt frem.
SSB-notatet «Modell for beregning av boligformue 2025/10» viser at tre av fire boliger avviker 20 prosent eller mindre fra markedsverdi, noe som betyr at en betydelig andel av boligene avviker mer enn dette. Denne modellusikkerheten har altså vært kjent i lang tid.
Selv om oppdaterte beregninger fra SSB nå viser at provenyanslaget for formuesskatten er større enn opprinnelige antatt, har ikke de underliggende usikkerhetsfaktorene endret seg. Provenyanslaget for formuesskatten har økt, men modellen er den samme, noe som også innebærer at metodikken, feilkildene, o.l. er de samme.
Departementet tar sikte på å komme med en ny vurdering i forbindelse med RNB. Men de underliggende usikkerhetsmomentene det vises til vil ikke endre karakter fra nå frem til fremleggelsen av RNB. Det fremstår derfor uklart hvorfor et oppdatert provenyanslag ikke kan gis allerede på nåværende tidspunkt.
Statsråden viste også til at det vil foreligge ny statistikk for kommunenes bruk av eiendomsskatt i mars. Provenyanslaget bes likevel beregnet på grunnlag av samme tallgrunnlag og forutsetninger som i Prop. 1 LS. Gitt den økonomiske situasjonen til kommunene er det heller ikke grunn til å anta at oppdaterte tall vesentlig endrer beregningsgrunnlaget.
På denne bakgrunn bes det om:
1) Et oppdatert provenyanslag for eiendomsskatten med de samme betingelsene og forbeholdene lagt til grunn for provenanslaget som ble lagt frem i Prop. 1 LS.

Svar

Jens Stoltenberg: Eiendomsskatten er en kommunal skatt. Kommunestyret velger om kommunen skal skrive ut eiendomsskatt og hvilke eiendommer som skal ilegges skatt innenfor lovens alternativer. Eigedomsskattelova gir kommunene stor valgfrihet i utforming av eiendomsskatteregime. Kommunene vedtar hvert år om de vil skrive ut eiendomsskatt og hvilke eiendommer som eventuelt skatten skal skrives ut på. I tillegg vedtas skattesats og eventuelt bunnfradrag årlig. Boligers skattemessige formuesverdi er bare relevant for kommuner som skriver ut eiendomsskatt på boligeiendom, og i tillegg bruker skattemessig formuesverdi som eiendomsskattegrunnlag istedenfor å taksere boliger selv.
Skattefastsettingen foregår slik at formuesverdiene for boliger for inntektsåret 2026 blir fastsatt i skatteoppgjøret i kalenderåret 2027. De fastsatte formuesgrunnlagene blir deretter levert til de aktuelle kommunene før jul i 2027, og kommunene bruker disse grunnlagene for utskriving av eiendomsskatt innen 1. mars 2028.
Usikkerheten om hvordan de berørte kommunene vil tilpasse seg til de oppdaterte verdiene ved utskrivingen av eiendomsskatt for 2028, vil nødvendigvis være betydelig.
I 2025 skrev 249 kommuner ut eiendomsskatt på bolig. 131 av disse kommunene takserte boligene selv. For disse kommunene har den oppdaterte boligmodellen ingen effekt. 118 kommuner brukte formuesgrunnlagene, og for disse kommunene endres eiendomsskattegrunnlaget som følge av oppdatert verdsettingsmodell.
Av de 118 kommunene som benyttet formuesgrunnlagene i 2025, skrev 78 kommuner ut eiendomsskatt med lavere sats enn den maksimale og med bunnfradrag. Det betyr at i 2025 var det 40 kommuner som brukte formuesgrunnlagene og utnyttet handlingsrommet i eiendomsskatten fullt ut (maksimal sats 4 promille, ikke bunnfradrag).
Departementet er i gang med å gjennomgå anslaget i lys av oppdatert informasjon om boligverdier og å kvalitetssikre datagrunnlaget. Foreløpig tyder gjennomgangen på at anslaget i budsjettet for 2026 ikke er undervurdert slik tilfellet var for formuesskatten. Regjeringen vil gi en helhetlig vurdering av mulige virkninger for kommunal eiendomsskatt i Revidert nasjonalbudsjett, når en også kan ta hensyn til ny informasjon om innretningen av eiendomsskatten i 2026 i kommunene som bruker formuesverdiene for bolig. Denne informasjonen foreligger ikke ennå.