Spørsmål

Marian Hussein (SV): Mener statsråden at alle steiner er snudd?

Begrunnelse

Da Nav-skandalen sprakk i slutten av 2019 sa daværende arbeids- og sosialminister at regjeringen skulle snu alle steiner. I følge bokmålsordboka betyr "snu hver stein" å "undersøke nøye, belyse hver detalj". En viktig detalj som ikke har blitt belyst er en usladdet versjon av den interdepartementale rapporten "Eksport av trygdeytelser" som flere ledende juseksperter mener kan sette Nav-skandalen i et nytt lys.

Svar

Kjersti Stenseng: Som representanten viser til, ble det høsten 2019 avdekket at Arbeids- og velferdsetaten hadde feilpraktisert folketrygdlovens oppholdskrav for rett til sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger ved opphold i andre EØS-land. Et betydelig antall personer hadde som resultat fått urettmessige tilbakebetalingskrav. Enkelte hadde også blitt anmeldt og dømt for trygdesvindel, uten at forholdet mellom folketrygdloven og EØS-retten hadde blitt vurdert av påtalemyndigheten eller domstolene.

Jeg er ikke kjent med de vurderinger og avveininger som ble foretatt av regjeringen Solberg når det gjaldt oppfølgingen av feilpraktiseringen.

Det ble iverksatt en rekke tiltak for å ivareta de enkeltpersonene som var berørt av feilpraktiseringen. Flere særtiltak ble opprettet, herunder et Innsatsteam EØS i Arbeids- og velferdsdirektoratet som har vurdert sakene til dem som var berørt og tilbakebetalt det som var avslått, stanset eller avkortet som følge av feilpraktiseringen. Tall fra høsten 2024 viser at Nav har gjennomgått om lag 60 000 saker i perioden siden feilen ble avdekket. 7 510 personer hadde inntil høsten 2024 blitt identifisert som berørt, og det totale økonomiske omfanget av utbetalinger og sletting av gjeld var på rundt 390 millioner kroner.

Erstatningssakene har vært behandlet av et team som var frikoblet Nav Klageinstans. Teamet har også fungert som sekretariat for den eksterne klagenemnda, som ble opprettet ved forskrift. Erstatningssakene har blitt behandlet etter samme regelverk som øvrige krav om erstatning rettet mot etaten, men for å sikre en effektiv og rask behandling av sakene ble det lagt til grunn at erstatningsgrunnlag foreligger. Om lag 200 personer hadde søkt om erstatning i perioden frem til høsten 2024.

Flere av dem som var berørt av feilpraktiseringen har fremmet krav om oppreisning for de ordinære domstolene, og med dette har sakskomplekset også blitt gjennomgått og vurdert av både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Domstolene har i forbindelse med sin sakshåndtering hatt tilgang på den nevnte arbeidsgrupperapporten fra 2014 om eksport av trygdeytelser.

I november 2019 ble det oppnevnt et utvalg som skulle granske feilpraktiseringen, noe som resulterte i NOU 2020: 9 Blindsonen. Utvalget fikk tilgang til alt relevant materiale i forbindelse med utredningen, herunder også den interne arbeidsgrupperapporten fra 2014.


I kjølvannet av feilpraktiseringen ble det gjort to tiltak: Arbeids- og inkluderingsdepartementet inngikk en avtale med de juridiske fakultetene ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø med formål å samarbeide om å styrke forskning og kompetanseutvikling om norsk trygderett og om EØS-rettens betydning på dette rettsområdet. Avtalen understøttes av et tilskudd over statsbudsjettet øremerket disse institusjonene. I tillegg er det etablert en satsing i Forskningsrådet sammen med Justis- og beredskapsdepartementet. Satsingen har resultert i to forskningssentre ved UiO og UiB som skal bidra til å styrke juridisk forskning på og undervisning om EØS-rettens virkninger på områder som blant annet norsk trygd, innvandring, arbeidsrett og offentlig forvaltningsrett.

Jeg kan ikke svare for uttalelser fra en statsråd i en tidligere regjering, men på bakgrunn av de tiltakene og prosessene som har vært gjennomført siden feilpraktiseringen ble avdekket i 2019, er jeg av den oppfatning at det har vært gjort en grundig gjennomgang av alle sider av saken.