Spørsmål

Marthe Hammer (SV): Klassekampen har denne uka avdekket av norskstyrte Subsea 7 har inngått kontrakt om innstallering av infrastruktur til gassfelt utenfor kysten av Gaza. Folketrygdfondet som er selskapets nest største aksjonær skal følge OECD og UNGPs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, men har ingen verktøy for å utelukke selskaper så lenge Statens Pensjonsfond Utlands (SPU) utelukkelsesmekanisme er satt på pause.
Vil finansministeren gi Folketrygdfondet samme mulighet til risikobaserte nedsalg som SPU har?

Begrunnelse

Det norskstyrte selskapet Subsea 7 inngikk nylig kontrakt med Chevron om innstallering av infrastruktur til et gassfelt utenfor kysten av Israel og Gaza. Kontrakten blir inngått samtidig som Den Internasjonale Domstolen vurderer om Israel har brutt Folkemordskonvensjonen og Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder fortsetter med full styrke. Statens Pensjonsfond Norge (Folketrygdfondet) er nest største aksjonær i selskapet og vil kunne tjene store penger på kontrakten som er ansett å være av stor verdi. Folketrygdfondet har ikke egne etiske retningslinjer på samme måte som Statens Pensjonsfond Utland (SPU), men skal følge OECD og UNGPs retningslinjer for ansvarlig næringsliv. Folketrygdfondet har hatt mulighet til å utelukke selskaper som SPU har trekt seg ut av. Etter at regjeringen stoppet SPUs uttrekksmulighet og satte Etikkrådet på pause, så har Folketrygdfondets etiske verktøykasse blitt tømt. Folketrygdfondet har ikke samme mulighet til risikobaserte nedsalg som SPU. Etikkrådet og de etiske retningslinjene ble av regjeringen satt ut av spill på svært kort tid uten høring og vanlige prosesser.

Svar

Jens Stoltenberg: I vedtak 4. november ba Stortinget regjeringen om å stille Etikkrådets tilrådinger og Norges Banks beslutninger om observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland i bero. Videre ba Stortinget regjeringen om å gå gjennom det etiske rammeverket og andre deler av den ansvarlige forvaltningen av pensjonsfondet. Finansdepartementet fulgte opp Stortingets vedtak den 7. november 2025 ved å fastsette midlertidige etiske retningslinjer, som erstattet retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland. Samme dag satte regjeringen ned et utvalg som skal gjennomgå det etiske rammeverket. Utvalgets rapport skal leveres innen 15. oktober 2026 og vil deretter bli sendt på høring. De midlertidige retningslinjene skal gjelde inntil et nytt etisk rammeverk er på plass.

Endringene i de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland antas å ha liten innvirkning på Folketrygdfondets forvaltning. Folketrygdfondet skal i tråd med mandatet for Statens pensjonsfond Norge ikke være investert i selskaper som er utelukket etter retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland. Fordi de to fondene i hovedsak investerer i ulike markeder, vil imidlertid slike utelukkelser sjelden være aktuelle.

Statens pensjonsfond Norge skal i henhold til mandatet forvaltes ansvarlig. Den ansvarlige forvaltningen skal være en integrert del av forvaltningen av fondet og bygge på internasjonale standarder slik som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

Folketrygdfondet gjennomfører aktsomhetsvurderinger som danner grunnlag for å følge opp selskaper som fondet er investert i, og å forebygge, begrense og håndtere risikoer i samsvar med OECDs retningslinjer. Folketrygdfondet rapporterer om den ansvarlige forvaltningen og aktsomhetsvurderingene i sine årsrapporter. I årsrapporten for 2025 redegjør Folketrygdfondet for sine aktsomhetsvurderinger av selskaper med aktiviteter i Israel. I likhet med Norges Bank, må Folketrygdfondet påse at Norge gjennom investeringene i Statens pensjonsfond Norge ikke bryter sine folkerettslige forpliktelser.

Finansdepartementet har fastsatt referanseindekser for Folketrygdfondets og Norges Banks forvaltning av henholdsvis Statens pensjonsfond Norge og Statens pensjonsfond utland. Begge forvalterne kan avvike noe fra disse indeksene innenfor gitte rammer. I tråd med den etablerte arbeidsdelingen treffer Folketrygdfondet og Norges Bank enkeltbeslutninger i forvaltningen uavhengig av departementet.

Norges Bank foretar såkalte risikobaserte nedsalg, altså selger seg ned i eller ut av selskaper Statens pensjonsfond utland er investert i, eller avstår fra å investere i selskaper som kommer inn i referanseindeksen innenfor rammene i mandatet fra Finansdepartementet. Tilsvarende vil Folketrygdfondet innenfor dagens mandat kunne foreta risikobaserte nedsalg i et selskap som Statens pensjonsfond Norge er investert i.