Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1661 (2025-2026)
Innlevert: 19.02.2026
Sendt: 19.02.2026
Besvart: 24.02.2026 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Hvordan vil statsråden sørge for at barnas-beste og barnekonvensjonen ikke blir brutt når Rikshospitalet har planlagt at det meste av undervisningen av barn og unge med kompleks epilepsi skal foregå som en-til-en undervisning på pasientrom når Nye Rikshospitalet står klart?
I dag finnes det et velfungerende tilbud ved sykehusskolen Solberg skole, som er tilknyttet Spesialsykehuset for Epilepsi i Sandvika. Skolen fungerer som et nasjonalt kompetansesenter for epilepsi og læring. Den tilbyr undervisning, kartlegging og spesialpedagogisk vurdering for rundt 650–700 barn og unge årlig, fra hele Norge. Barna er inne til ulike utredninger, der skoleobservasjon er en viktig faktor. Skolen har seks klasserom, fem grupperom, gymsal, skolekjøkken, sløydsal, tekstilrom og sanserom – spesialtilpassede fasiliteter som muliggjør reell observasjon av hvordan epilepsi påvirker læring, atferd og samspill.
Etter flyttingen av SSE til Gaustad vil det være sykehusskolen ved Nye Rikshospitalet som får ansvaret for å gi opplæring og undervisning til innlagte barn og unge med kompleks epilepsi. Oslo universitetssykehus har signalisert at undervisningen i stor grad er planlagt gjennomført en-til-en på pasientrom. Denne elevgruppen er ikke sengeliggende i motsetning til svært mange andre grupper som er innlagt i spesialisthelsetjenesten.
Det er fylkeskommunen der institusjonen ligger, som har ansvaret for å oppfylle retten til opplæring for barn og unge som er innlagt i helseinstitusjoner.
Opplæringsloven åpner for at undervisning kan gis på pasientrom når det er nødvendig, men det er en klar forutsetning at opplæringen samlet sett er pedagogisk forsvarlig og gir eleven et tilfredsstillende utbytte, jf. §§ 11-1 og 11-2. I tillegg fastslår § 10-1 at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle beslutninger som berører eleven. Opplæringen skal være tilpasset den enkelte og sikre et forsvarlig læringsutbytte.
For elever med alvorlig epilepsi og/eller sammensatte tilleggsutfordringer vil undervisning som utelukkende foregår på pasientrom, ofte ikke gi tilstrekkelig grunnlag for nødvendig pedagogisk observasjon og vurdering i en skolekontekst. Ettersom 70–80 prosent av personer med epilepsi har tilleggsdiagnoser eller andre utfordringer, kan en slik organisering komme i konflikt med både prinsippet om barnets beste og lovens krav til forsvarlig og tilfredsstillende opplæring.

Kari Nessa Nordtun: Barn og unge som er innlagt i helseinstitusjoner beholder sine rettigheter etter opplæringsloven. Dette omfatter blant annet retten til tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging etter opplæringsloven kapittel 11, og retten til å tilhøre og få undervisning i en klasse etter opplæringsloven § 14-2. Unntak fra reglene om innholdet i og organiseringen av opplæringen krever vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. Slikt vedtak må fattes etter reglene i opplæringsloven ut fra en vurdering av den enkeltes behov. Det er fylkeskommunen der institusjonen ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskoleopplæring og videregående opplæring til de som er innlagt. Ansvaret omfatter innlagte som får spesialisthelsetjenester finansiert av staten.
Når opplæringen blir gitt i institusjon, for eksempel på en sykehusskole, er det institusjonen som skal sørge for nødvendige lokaler. Lokalene må være egnet og de må oppfylle alminnelige tekniske og sikkerhetsmessige krav i plan- og bygningsloven og forskrift om miljørettet helsevern. Lokalene skal også være i samsvar med kravene til det fysiske miljøet i opplæringsloven.
Hvilke lokaler som er nødvendige avhenger blant annet av hvor mange elever som skal få opplæring i institusjonen, innholdet i opplæringen og organiseringen av opplæringen. Det kan både være aktuelt å gi opplæring i egne undervisningsrom eller på pasientrommet til eleven. Dette må vurderes konkret. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i avgjørelsen av hvilke lokaler som skal benyttes og hvordan opplæringen skal organiseres. Når opplæringen gis ved sykehus, legger jeg til grunn at institusjonen stiller med egnede lokaler.