Spørsmål

Margret Hagerup (H): Kan kunnskapsministeren redegjøre for hvorfor regjeringen ikke følger opp det brede barnehageforliket som Stortinget har inngått, særlig når det gjelder forutsetningene om likeverdig pensjonstilskudd til private barnehager?

Begrunnelse

Barnehagene lærer barna betydningen av ærlighet og å holde ord. Samtidig opplever de at staten ikke følger opp det den har forpliktet seg til gjennom Stortingets vedtak.
En rekke private barnehager i Stavanger-, Sandnes og Sola-regionen melder nå om stor fortvilelse og manglende forutsigbarhet som følge av regjeringens håndtering av pensjonstilskuddet. Den nye innretningen oppleves å bryte med forlikets forutsetninger om likebehandling og stabile rammevilkår.
Dette gjelder blant annet følgende barnehager: Aktiv, Bamsebu SA, Bogafjellbakken natur, Boganes, Buggeland, Byfjordparken AS, Byhaugen SA, Børesvingen SA, Dragaberget SA, Dronningåsen, Dusavik SA, Egenes idretts AS, Ekofisk Jr., Espira Eikenøtta, Espira Krystallveien, Espira Sandtoppen, Espira Scala Hundvåg, Espira Scala Tasta, Espira Taremareby, Espira Tastarustå AS, Espira Vagletjørn, Eventyrberget, Eventus Solahagen, Frøystad SA, Gauselbakken SA, Geitastova, Hakkebakkeskogen private Stokka, Hammaren, Hans og Grete, Håbafjell idretts, Hålandsmarka, Huskestua, Jåsund, Kornberget, Kreativ Bogafjell, Kreativ Hove, Lekeland, Lundegård, Læringsverkstedet Bratteborg, Læringsverkstedet Forus, Læringsverkstedet Hannes Lekestue Tjensvoll, Læringsverkstedet Julebygda, Læringsverkstedet Lervig Brygge, Læringsverkstedet Trollberget, Læringsverkstedet Vatnekrossen, Mjughaugskogen SA, Muldvarpen SA, Myrsnipa, Novarmen, Ormaskogen, Preg Finnøy AS, Preg Hinna AS, Preg Lura, Rodamyr, Rognebærhagen, Røyrvik gårds, Skaarlia, Skadberg, Sola, Stemvegen FUS, Stiftelsen Håholen, Stiftelsen Steiner Bukkene Bruse, Storhaug åpen, The Children’s House, Tjodmarka, Tommeliten SA, Trollhaugen foreldrelag, Ulsnes SA og Ørnestein gårds AS.
Mange av disse barnehagene opplever at de ikke får dekket sine reelle pensjonskostnader, og at rammebetingelsene endres uten forankring i det Stortinget har blitt enige om. Det skaper usikkerhet for ansatte, foreldre og barn – og svekker tilliten til at inngåtte politiske forlik faktisk blir fulgt opp.
Denne problemstillingen gjelder for øvrig flere private barnehager i Rogaland og i resten av landet.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Våren 2025 la regjeringen frem en lovproposisjon om styring og finansiering av barnehagesektoren. Denne proposisjonen fulgte opp enigheten mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fra 14. november 2024. Gjennom avtalen var partiene blant annet enige om at regjeringen skulle sende forslag til to ulike modeller for pensjonstilskudd på høring. Partiene skulle ta endelig stilling til modell for pensjonstilskudd etter avsluttet høring. Dette ble fulgt opp av regjeringen, og som nevnt ble det våren 2025 fremmet en lovproposisjon i tråd med forliket. Stortinget behandlet lovproposisjonen og vedtok endringer i barnehageloven 3. juni 2025. Disse lovendringene vil tre i kraft 1. august 2026, og får virkning for tilskuddsåret 2027.

Gjennom behandlingen av endringene i barnehageloven ga Stortinget flere føringer for ny finansieringsforskrift, blant annet at det skulle innføres en ny søknadsordning for pensjonstilskudd til private barnehager fra 2026. Derfor har vi fra 1. januar i år innført en ny søknadsordning for private barnehager som innebærer at flere barnehager enn i dag vil kunne søke om ekstra pensjonstilskudd. Dette vil blant annet gjelde PBL-barnehagene, som ikke har vært omfattet av dagens søknadsordning. Den nye ordningen er en forbedring av dagens ordning og innebærer at kommunene må betale ut mer i pensjonstilskudd enn de må i dag og at en større andel av sektorens utgifter blir dekket. I tillegg har vi fastsatt en særregel for pensjonstilskudd til private barnehager som har historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon.

Pensjonstilskuddet utgjør kun om lag 8 pst. av barnehagenes samlede tilskudd, og det ordinære pensjonstilskuddet og den nye søknadsordningen sikrer at en svært stor del av sektorens pensjonsutgifter blir dekket. I den siste regnskapsrapporteringen fra 2024 har 53 av de 69 barnehagene som er nevnt i begrunnelsen for spørsmålet, pensjonsutgifter under taket i søknadsordningen. I tillegg er det to av barnehagene som er omfattet av særordningen for barnehager med historiske forpliktelser basert på offentlig tjenestepensjon.

Regjeringen er opptatt av at ny søknadsordning for pensjonstilskudd over tid skal fungere best mulig. Jeg vil derfor ha tett dialog med sektor og partiene på Stortinget om hvordan ordningen eventuelt kan tilpasses og forbedres. Det er et budsjettspørsmål hvorvidt søknadsordningen skal justeres på sikt, og vi vil komme tilbake til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Regjeringen har også foreslått å innføre en overgangsordning som begrenser hvor stor reduksjon en privat barnehage kan få i tilskudd de tre første årene etter at de nye tilskuddsreglene har trådt i kraft. Formålet med ordningen er å gi barnehager som får reduksjon i det samlede tilskuddet tid til å tilpasse driften til de nye økonomiske forutsetningene.

Jeg vil også vise til at jeg 26. februar skal holde en redegjørelse for Stortinget om regjeringens barnehagepolitikk, hvor jeg vil gå nærmere inn på status for arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren.