Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1677 (2025-2026)

Innlevert: 20.02.2026
Sendt: 20.02.2026
Besvart: 02.03.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Erlend Svardal Bøe (H)

Spørsmål

Erlend Svardal Bøe (H): Hvor blir det av handlingsplanen for å forebygge og redusere ensomhet som Stortinget har vedtatt, og hvorfor har regjeringen brukt nesten fire år på den?

Begrunnelse

I mai 2022 vedtok Stortinget Høyres forslag om å forebygge og redusere ensomhet. Ensomhet er vondt, og kan føre til redusert livskvalitet og psykisk uhelse. Vi ser at særlig mange eldre opplever ensomhet og flere organisasjoner, blant annet Rådet for psykisk helse har etterlyst handlingsplanen som Stortinget har vedtatt. Men fortsatt har ikke regjeringen klarte å legge den fram.
Alle tre forslagene som Høyre fikk flertall for:
Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere ensomhet og etablere verktøy for å måle forekomsten av ensomhet.
Stortinget ber regjeringen styrke forskning på ensomhet og øke kunnskapen om tiltak som motvirker ensomhet.
Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen jobber kontinuerlig for å forebygge og redusere ensomhet. Ensomhet gir psykisk smerte og kan over tid henge sammen med negative helseutfall og redusert livskvalitet. Undersøkelser anslår at 20–25 prosent av befolkningen av og til eller ofte er ensomme, særlig unge og personer over 75 år. Dette tar jeg på alvor. Ensomhet og utenforskap må møtes som samfunnsutfordringer, gjennom systematisk og langsiktig innsats.
Ensomhet inngår blant annet i Folkehelsemeldingen, Opptrappingsplan for psykisk helse, Bo trygt hjemme og Nasjonal helse- og samordningsplan, og er tydelig løftet i folkehelsepolitikken. Ved revisjon av folkehelseloven i fjor ble ensomhet også tatt inn i loven.

Helsedirektoratet anbefaler at innsatsen mot ensomhet styrkes gjennom pågående, tverrsektorielle prosesser. Ved at ensomhet både i folkehelsemeldingen og i folkehelseloven er løftet frem som en folkehelseutfordring inngår dette i den systematiske og tverrsektorielle folkehelsepolitikken.
Flere sektorer jobber med å fremme sosial tilhørighet og innsats for å redusere ensomhet foregår i mange løp på tvers av departementer. Kommunene integrerer ofte arbeid mot ensomhet i eksisterende tjenester, folkehelsearbeid og oppfølging av eksisterende nasjonale satsinger. Jeg mener det er viktig å bygge videre på dette arbeidet og styrke innsatsen gjennom pågående prosesser, slik at vi unngår unødvendige parallelle løp med beslektet arbeid. Vi gjør det også enklere og mer treffsikkert for kommunene med å forsterke innsatsen innenfor rammene de allerede bruker.

Forskning og innovasjon er viktig for å forebygge og redusere ensomhet. Forskningsrådets portefølje (2018–2024) viser stor aktivitet, med Helse- og omsorgsdepartementet som største finansiør. I 2026 planlegges en utlysning om ensomhet, utenforskap og sosial ulikhet i helse. Folkehelseinstituttet publiserte i oktober 2025 en systematisk gjennomgang av digitale intervensjoner for ensomhet og sosial isolasjon.

Når det gjelder samarbeidet mellom offentlig sektor, næringsliv, arbeidsliv og frivilligheten, viser jeg til Innovasjons- og samskapingsutvalget (oppnevnt oktober 2024), som skal levere sin utredning innen sommeren 2026. Regjeringen følger opp satsinger på eldreområdet gjennom Eldreløftet, blant annet med en tilskuddsordning som skal fremme fysisk og sosial aktivitet og øke eldres deltakelse i frivilligheten. Målet er flere aldersvennlige møteplasser, mer frivillig innsats og mindre ensomhet.

I fjor la regjeringen frem Nasjonal livskvalitetsstrategi og målet er å utvikle politikk som i større grad kan ta hensyn til det som er viktig for god livskvalitet. Ensomhet er en av de viktigste faktorene for redusert livskvalitet. Tilsvarende er sosial støtte viktig for gode liv. Jeg vil følge opp anmodningsvedtaket om en handlingsplan, og vil i tråd med Helsedirektoratets anbefaling sørge for at handlingsplanen inngår i et bredere arbeid for å redusere ensomhet, der ensomhet innarbeides i det videre arbeidet med livskvalitetsstrategien og andre pågående prosesser. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.