Spørsmål

Kristoffer Sivertsen (FrP): Hvor store ressurser benyttes av NVE på vilkårsrevisjoner av vannkraft, mener statsråden at dette bør fortsatt være et prioritert område for NVE, hvor mange vilkårsrevisjoner er gjennomført siden 2021 og hvor redusert produksjon har vilkårsrevisjonene isolert sett bidratt til de siste fem årene?

Begrunnelse

Den svenske regjeringen vil utnytte handlingsrommet innenfor EU-retten til å senke miljøkravene til vannkraften for å sikre at det ikke blir mindre kraftproduksjon. Samtidig er revisjon av vilkår et prioritert område for NVE som har som konsekvens at det kan bli redusert produksjon av kraft. En frigivelse av ressurser fra dette området til eksempelvis behandling av nye søknader og konsesjoner kan bidra til raskere søknads- og konsesjonsprosesser.

Svar

Terje Aasland: Vannkraften er, og har i over hundre år vært, en av Norges aller viktigste naturressurser. Den gir oss både store mengder fornybar kraft og regulerbarheten er selve grunnmuren i det norske kraftsystemet. Det er av avgjørende betydning at eksisterende vannkraft ikke bare opprettholdes, men også videreutvikles og forvaltes på en måte som styrker både miljøforholdene i vassdragene og fleksibiliteten i kraftforsyningen.

Revisjonsinstituttet bygger på dette doble hensynet. Eldre konsesjoner kan tas opp til revisjon etter 30 år for å rette opp inngrep gjort i en annen tid, og bringe vassdragene nærmere de miljømålene som følger av vannforskriften og oppdatert kunnskap. Ved vilkårsrevisjon skal nytten av et tiltak overstige kostnaden, både i form av tapt produksjon og redusert reguleringsevne. I flere revisjonssaker pålegges kun standardvilkår som ikke medfører tap i produksjon eller fleksibilitet.

Vannforskriften krever at vi setter miljømål for hver enkelt elv og innsjø, og at det skal følges opp gjennom konkrete sektortiltak. Erfaringer fra vilkårsrevisjoner viser at krafttapet blir vesentlig lavere enn det som ble sjablongmessig beregnet i forkant.

De 17 revisjonene som er gjennomført siden 2021 har medført et samlet krafttap på om lag 209 GWh. Disse 17 reguleringsområdene sammenlagt har en årlig totalproduksjon på 28,5 TWh. Miljømål og miljøgevinsten i vilkårsrevisjonene har samlet sett redusert totalproduksjonen med 0,7 prosent i disse vassdragene.

Innenfor konsesjonsbehandling har NVE medarbeidere som jobber med både saksbehandling og veiledning til ny utbygging og med vilkårsrevisjon. Samlet sett er det estimert at NVE kommer til å bruke opp mot 70 årsverk til konsesjonsbehandling i 2026. Av disse er det anslått at i underkant av 10 årsverk er tilknyttet vilkårsrevisjoner. Hensynet til helhetlig vassdragsforvaltning gjør at NVEs medarbeidere ofte arbeider med vilkårsrevisjoner og ny utbygging og utvidelser i samme vassdrag parallelt. Dermed bidrar disse årsverkene også til ny effekt/produksjon ved at revisjonssaker og nye søknader ses i sammenheng.

Jeg vil understreke at god forvaltning av den eksisterende porteføljen ikke står i motsetning til nye prosjekter eller oppgraderinger og utvidelser. Vi må klare begge deler. Det å ivareta miljøet i våre regulerte vassdrag, og å gjøre det på en skikkelig og forutsigbar måte, er også en del av samfunnskontrakten mellom staten, kraftprodusentene og lokalsamfunnene som gjennom generasjoner har båret en stor del av konsekvensene av utbyggingene. Samtidig må vi sikre at revisjonsarbeidet ikke går på bekostning av NVEs arbeid med ny utbygging, opprustning og utvidelse. NVE prioriterer derfor saker som kan bidra til større produksjon eller effekt.