Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Mener statsråden at statlig praksis der statsforvalteren og Landbruksdirektoratet overstyrer kommunale vedtak om boligbygging – slik at en 27‑åring i Balsfjord nektes å bygge på en eiendom som tidligere ble godkjent for fradeling og boligformål – er forenlig med politiske mål om bosetting i distriktene, og hvordan vil statsråden sikre at kommuner faktisk får myndighet til å legge til rette for at unge kan bygge og bo der de kommer fra?

Begrunnelse

Det vises til sak omtalt i Nordlys:
https://www.nordlys.no/kommunens-anke-avvist-kenneth-far-ikke-bygge-pa-heimgarden/s/5-163-129871

I mange konkrete saker fremstår det nå som byråkratiet, og da særlig statsforvalter, opptrer som et hinder for levende bygder og spredt bosetting. Dette skjer gjennom uforståelige regler som effektivt stopper boligbygging, i strid med beslutninger som er forankret i lokaldemokratiet.
Spørsmålsstiller har tatt opp tilsvarende konkrete saker med statsråden tidligere. Det etterlyses at kommunal- og distriktsdepartementet viser handlekraft, og på egnet måte instruerer underliggende etater om å korrigere det som fremstår som en direkte distriktsfiendtlig politikk.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: I begrunnelsen til spørsmålet er det vist til en konkret sak omtalt i Nordlys. Det er anført at statsforvalter opptrer som et hinder for levende bygder og spredt bosetting og handler i strid med beslutninger forankret i lokaldemokratiet. Det er vist til at Kommunal- og distriktsdepartementet må vise handlekraft og instruere underliggende etater om å korrigere det som fremstår som en distriktsfientlig politikk.

Avgjørelsen av den konkrete saken som det er vist til i spørsmålet er gjort med hjemmel i jordlova § 9. Det er derfor jeg som landbruks- og matminister som svarer på spørsmålet, ikke kommunal- og distriktsministeren.

Saken gjelder en søknad om omdisponering av 1,5 dekar fulldyrka jord av et samlet jordbruksareal på 5,9 dekar. Balsfjord kommune har gitt tillatelse til omdisponering av arealet til boligtomt. Statsforvalteren har, med hjemmel i forvaltningsloven § 35 omgjort kommunens vedtak og nektet omdisponeringen. Kommunen har deretter bedt om at Statsforvalterens vedtak omgjøres. Landbruksdirektoratet svarte 26. januar 2026 på henvendelsen fra kommunen, og opplyste at det ikke forelå feil eller mangler som gir grunnlag for å omgjøre Statsforvalterens vedtak.

Jeg vil presisere at loven åpner for at Statsforvalteren kan omgjøre kommunens vedtak uten at det foreligger noen klage. Dette er forholdene i denne saken, og slik omgjøring skjer i enkelte tilfeller hvert år.

Jeg ønsker å ta skritt for å undersøke denne saken nærmere.