Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1722 (2025-2026)
Innlevert: 24.02.2026
Sendt: 24.02.2026
Rette vedkommende: Digitaliserings- og forvaltningsministeren
Besvart: 06.03.2026 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Siren Julianne Jensen (MDG): Hva er fremdriften for avklaring av Nasjonalgalleriets bruk og kan vi igjen etablere et Glyptotek i bygningen?
Nasjonalgalleriet ble opprinnelig etablert som skulpturmuseum i midtbygningen.
Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet har laget to mulighetsstudier for drift i Nasjonalgalleriet. Første del 24.9.2020 og andre del 26.1.2022.
I første del av rapporten finner vi:
Nasjonalgalleriet er fredet og ble bygget som det første kunstmuseet i Norge og er i kraft av sin historie og funksjon av nasjonal betydning. Bygningen er uttrykk for en tydelig idé – den er et museumsobjekt i seg selv.
I fredningsvedtaket fra 2012 la Riksantikvaren til grunn at bygningen fortsatt skal være et visningssted for kunst: Nasjonalgalleriet er en viktig monumentalbygning med stor symbolverdi, som mange mennesker har et nært forhold til. Bygningen fra 1881 har vært vårt fremste utstillingssted for norsk kunst gjennom tidene. Flere sentrale kulturinstitusjoner ble etablert i første halvdel av 1800-tallet og fikk etter hvert egne bygninger i sentrum av hovedstaden. Nasjonalgalleriet var sammen med Kulturhistorisk museum (KHM), Nationaltheatret og Kunstindustrimuseet viktige investeringer da en ny nasjon skulle bygges etter 1814. Arkitekturen forteller viktige historier og er symbol for mer enn seg selv. Den er en del av fortellingen om Norge.
Nasjonalgalleriet ble opprinnelig etablert som skulpturmuseum i midtbygningen.
Det er ikke uten interesse å gjenskape hele eller deler av bygningen som et museum for skulptur. Et Glyptotek - som vi eksempelvis finner i København.
Da siste delrapport ble overlevert til daværende kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap), uttalte hun at regjeringen skulle finne en løsning i løpet av 2022.
På Nasjonalmuseets egne nettsider kan vi lese:
Framtidig bruk av Nasjonalgalleriet er uviss. Nasjonalmuseet si leigekontrakt gjekk ut 31. desember 2022. Bygget er eigd av Staten og blir forvalta av Statsbygg.

Karianne O. Tung: Ingen ønsker at gamle, ærverdige bygninger skal stå tomme og vi ønsker å legge til rette for bruk av bygningen. Etter at Stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design flyttet ut og Nasjonalmuseet åpnet i 2022, har bygningen vært utleid i kortere perioder; Nordi (2023), KORO (2025), Stiftelsen Oslo Negativ (2025) og Stiftelsen Nobels fredssenter (2025). I en periode har bygningen stått tom på grunn av avklaring av fremtidig løsning for Nationaltheatret og påkrevde tekniske arbeider.
Det er avklart at bygningen ikke blir en del av ny løsning for Nationaltheatret. Neste steg vil være å vurdere om det er statlig behov for eiendommen. Den prosessen vil starte i nær fremtid. Jeg vil ikke legge noen konkrete føringer nå for hva bygningen skal brukes til.
Inntil fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet er avklart, legger Statsbygg til rette for korttidsutleie av arealer i bygget. Planen er å ha på plass nye leietakere før sommeren 2026.