Spørsmål

Tom Staahle (FrP): Hvordan vurderer finansministeren at rettssikkerheten er ivaretatt i denne ordningen, herunder opp mot Grunnloven § 98 om likebehandling og EMK P1-1 om vern av eiendom, når adgangen til å få fastsatt korrekt skattegrunnlag i praksis forutsetter privatfinansiert dokumentasjon?

Begrunnelse

Fra og med inntektsåret 2026 innfører staten en ny modell for fastsettelse av ligningsverdi på bolig, der verdien fastsettes ensidig av skattemyndighetene. Statistisk sentralbyrå dokumenterer i sitt notat "Modell for beregning av boligverdi" at for landet samlet avviker modellens beregnede boligverdi fra observert markedsverdi med mer enn 20 prosent for om lag én av fire boliger. Skattyter kan formelt endre ligningsverdien i skattemeldingen, men uten dokumentasjon på at den forhåndsfastsatte verdien er for høy, får endringen ingen rettsvirkning. Dokumentasjonskravet innebærer i praksis ofte kostnader til takst eller verdivurdering, samtidig som en for høy ligningsverdi gir umiddelbar økning i formuesskatten.
Eiendom Norge har pekt på at denne ordningen kan reise rettssikkerhetsmessige utfordringer, særlig fordi staten på forhånd vet at verdsettingsmodellen gir betydelige individuelle avvik, samtidig som kostnaden og bevisbyrden ved å korrigere statens beregning i praksis legges på den enkelte skattyter.

Svar

Jens Stoltenberg: Jeg har tidligere svart på et tilsvarende spørsmål til skriftlig besvarelse fra stortingsrepresentant Hans Andreas Limi.
Skattepliktige formuesobjekter skal som hovedregel verdsettes til omsetningsverdien ved inntektsårets slutt. Boligeiendommer har siden 2010 blitt verdsatt etter en sjablongmodell fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som beregner omsetningsverdi for boliger (boligmodellen). Regjeringen mener det er et gode at folk eier sin egen bolig. Primærboliger er derfor betydelig skjermet i formuesskatten gjennom verdsettelsesrabatter som gis på den beregnede omsetningsverdien. Verdsettelsesrabatten virker også som en første sikkerhet mot at primærboliger formuesbeskattes etter sin fulle verdi.
Det har over tid vært en svakhet i formuesskatten at særlig dyre boliger har vært undervurdert, mens andre boliger har vært tillagt for høy verdi. SSB har i notat 2025/10, som også spørsmålsstiller viser til, vist at beregnet verdi etter den tidligere modellen i gjennomsnitt avvek med mer enn 20 pst. fra faktisk markedsverdi for om lag én av fire boliger. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2022 fattet Stortinget et anmodningsvedtak om å «endre metoden for verdsetting av dyre boliger slik at verdsettingen bedre samsvarer med eiendommenes reelle markedsverdi».
SSB har, på oppdrag fra Finansdepartementet, revidert modellen for verdsettelse av boliger. Hovedendringen er at verdiene beregnes innenfor flere, geografisk mindre og likere områder enn tidligere. Dette gir tydelige forbedringer i modellens treffsikkerhet, også for dyre boliger (SSB Notater 2023/3).
I statsbudsjettet for 2026 fulgte regjeringen opp anmodningsvedtaket med en oppdatert modell som bedre treffer boligers reelle verdi. Selv om søkelyset har vært på de dyre boligene, viser beregningene at også mange boliger får redusert verdi med den oppdaterte modellen.
SSB publiserte 23. januar oppdaterte beregninger som viser at den isolerte virkningen av endrete boligverdier var større enn antatt. Departementet ba SSB om å gjennomføre en beregning som også tar hensyn til de øvrige formuesskatteendringene i 2026-budsjettet, dvs. at bunnfradraget er økt til 1,9 mill. kroner og at innslagspunktet for den delen av boligens verdi som verdsettes med 70 pst., holdes uendret.
De oppdaterte anslagene viser at statens inntekter vil kunne bli 550 millioner kroner høyere enn det som var anslått i statsbudsjettet for 2026. Det betyr at forutsetningene regjeringen la til grunn for innføringen av den oppdaterte boligmodellen, er endret. De samlede inntektene fra formuesskatten skal ikke øke som følge av oppdatert verdsettelsesmodell.
Regjeringen har derfor nå varslet at vi vil fremme forslag i revidert nasjonalbudsjett (RNB) om å heve innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig fra 10 til 14 millioner kroner. Med forslaget vil om lag 98 pst. av landets primærboliger ha en formuesverdi på 25 pst. av beregnet markedsverdi. For boliger med verdi over 14 millioner kroner vil formuesverdien være 70 pst. av beregnet markedsverdi bare for den delen som overstiger 14 millioner kroner.
Selv om en oppdatert modell er langt mer treffsikker enn den forrige, vil den aldri kunne treffe markedsverdiene i alle enkelttilfeller. Helt siden innføring av ny boligmodell i 2010 har skatteloven gitt anvisning på en sikkerhetsventil der skatteyter kan dokumentere omsetningsverdi hvis den er lavere enn beregnet verdi fra boligmodellen. Det er et viktig element i rettssikkerheten at skattytere kan få lagt til grunn en lavere, dokumentert verdi dersom modellen overvurderer verdien på boligen. I skattekortet kan boligeiere selv endre verdien i skattekortet til den markedsverdien de mener er riktig for sin bolig. Dagens dokumentasjonskrav innebærer ikke et krav om å innhente takst. Også annen relevant prisinformasjon, for eksempel prisvurdering fra eiendomsmegler eller dokumentasjon på oppnådd salgssum for den aktuelle eiendommen eller tilnærmet lik eiendom i samme område, vil kunne være tilstrekkelig. Formålet med dokumentasjonskravet er å sikre at formuesverdien fastsettes på et korrekt og forsvarlig grunnlag.
Regjeringen vil gjøre det enklere å benytte sikkerhetsventilen. Boligeiere kan fremover innhente dokumentasjon når som helst i inntektsåret, og bruke den som grunnlag for å få satt ned boligverdien i skattemeldingen.