Spørsmål

Jørgen H. Kristiansen (KrF): Kan samferdselsministeren redegjøre for hvordan Statens vegvesen har vurdert risiko, kostnader og insentivstruktur i kontrakten for hydrogenferjene i Lofoten, herunder hvorfor dagbøtene er på et nivå som kan være lavere enn de kostnadsbesparelsene operatøren oppnår ved ikke å levere fartøyene i henhold til kontrakt?

Begrunnelse

Det er reist spørsmål i offentligheten om de økonomiske insentivene i kontrakten for hydrogenferjene i Lofoten. Etter det som er kjent, kan dagbøtene operatøren ilegges være betydelig lavere enn de besparelsene som følger av utsatt levering, både når det gjelder drivstoffkostnader og kapitalkostnader knyttet til nybygg. Dersom dette stemmer, kan kontraktsutformingen ha skapt en situasjon der manglende levering blir økonomisk gunstigere enn å oppfylle kontrakten. Det er også opplyst at verftskontrakt ble inngått lang tid etter tildeling, noe som kan ha bidratt til forsinkelsene. Saken reiser prinsipielle spørsmål om kontraktsforvaltning, statlige anskaffelser og bruk av offentlige midler. For å sikre tillit til styringen av store maritime nullutslippsprosjekter er det behov for en grundig redegjørelse fra regjeringen.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Statens vegvesen signerte 20. januar 2022 en kontrakt med Torghatten Nord for drift av ferjesambandet Bodø–Røst–Værøy–Moskenes. Kontrakten løper i 15 år med opsjon på forlengelse i inntil ett år. Den omfatter drift med totalt fire fartøy: To hovedferjer (85 pst. hydrogendrevne) og to supplerings-/reservefartøy. Kontraktsoppstart var 1. oktober 2025. De nye hydrogenferjene er under bygging og forventes satt i trafikk rundt årsskifte 2026/2027.

Statens vegvesen utformer ferjedriftskontrakter med en insentivstruktur som skal gjøre det lønnsomt for operatøren å levere i henhold til kontrakten. Både risiko, kostnader og insentivvirkninger ble grundig vurdert under utarbeidelsen av denne kontrakten. For å sikre riktig risikofordeling og unngå uheldige økonomiske insentiver, er det inkludert en egen prisavslagsklausul. Klausulen gir oppdragsgiver (Statens vegvesen) rett til å kreve prisavslag dersom operatørens leveranse ikke oppfyller de kontraktsmessige forpliktelsene. Prisavslaget skal beregnes ut fra reduksjonen i tjenestens verdi som kontraktsbruddet medfører, og det skal minst tilsvare den besparelsen operatøren oppnår ved ikke å oppfylle kontrakten. Med andre ord vil ethvert kostnadsfortrinn operatøren eventuelt oppnår ved forsinket levering bli motvirket gjennom redusert vederlag. Dette er også en standardklausul i kontraktene som inngås for drift av riksveiferjesamband.

For det aktuelle sambandet, som krysser en krevende havstrekning med få alternative fartøy tilgjengelig, er det inntatt en klausul om døgntrekk i kontrakten. Kombinasjonen av døgntrekk og prisavslag skal sikre at det ikke blir økonomisk fordelaktig for operatøren å levere fartøyene forsinket. Kontrakten er dermed utformet slik at operatøren ikke skal ha økonomisk gevinst av å ikke oppfylle sine forpliktelser til avtalt tid.

Avslutningsvis vil jeg presisere at behandlingen av den konkrete forsinkelsen fortsatt pågår. Den faktiske økonomiske sanksjonen, som vil bli gjort gjeldende for manglende levering til avtalt oppstart, er under saksbehandling og er derfor ikke fastsatt.