Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): Bufdir har ifølge avisen Subjekt 23.2 inngått en kontrakt på 2,9 mill. kroner med et konsulentselskap. I all hemmelighet skulle selskapet påvirke og "dulte" offentlige ansatte på subtile og ofte ubevisste måter til å "ta det riktige valget" om kjønns- og seksualitetsmangfold.
Hvorfor skal offentlig ansatte påvirkes til å tro på teorier om at kjønn er et spørsmål om identitet fremfor biologi og at det finnes flere kjønn en to, hvorfor skal potensielt manipulerende "dulting" brukes og hvorfor skulle dette hemmeligholdes?

Begrunnelse

Kontrakten i prosjektet "Mangfoldskompasset" ble ifølge Subjekt forsøkt sladdet før innsyn, men opplysningene kunne likevel leses. Prosjektet handler ikke bare om kurs og informasjon, men om aktiv adferdsendring. Målet er å: «utløse ønsket adferd fremfor bare å appellere til gode intensjoner». Altså: Ikke bare forklare – men påvirke handling.
Jeg reagerer på at staten bevisst bruker adferdspsykologi og "dulting" for å styre hvordan offentlige ansatte skal handle og tenke, uten tydelig politisk forankring eller offentlig debatt. "Dulting" er subtile og ofte ubevisste adferdsintervensjoner som påvirker beslutninger. De retter seg mot hjernens "system 1"-prosesser - emosjonelle, automatiske og raske responser - snarere enn bevisst, rasjonell resonnering.
Og hvem definerer hva som er «riktig adferd»? I prosjektet kan det virke som det er interesseorganisasjonen Fri, som er valgt som "domeneekspert". Forsøket på sladding forsterker også mistanken om at innholdet i dette prosjektet ikke er vurdert å tåle offentlighetens lys.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Prosjektet det vises til, «Mangfoldskompasset», har sin bakgrunn i tiltak 10 i regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold. Prosjektet bør ses i sammenheng med handlingsplanens mål om å jobbe langsiktig og systematisk for økt kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold i offentlig sektor for å sikre likeverdige offentlige tjenester. Det er et dokumentert behov: Skeive opplever oftere barrierer i møte med offentlige tjenester, og ansatte etterspør mer kompetanse. Prosjektet skal ikke utvikle nye anbefalinger eller påvirke ansattes personlige oppfatninger, men gjøre eksisterende statlige ressurser om kjønns- og seksualitetsmangfold lettere å finne og bruke i praksis.
Jeg er orientert om at Comte Bureau AS ble valgt som hovedleverandør til prosjektet etter en åpen anbudskonkurranse. Comte Bureau AS samarbeider med fem partnere om utførelsen av oppdraget, blant annet FRI. Subjekt søkte innsyn i kontrakten som var inngått mellom Bufdir og Comte, og ble gitt delvis innsyn. Da Bufdir sladdet deler av dokumentet, var det basert på en vurdering om at dokumentet inneholdt konkurransesensitive opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter offentleglova § 13 første ledd, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2. På generelt grunnlag er det lovpålagt å sladde slike opplysninger. Fremstillingen av at kontrakten er «lekket» og bevisst forsøkt holdt tilbake fra offentligheten for å skjule politiske eller faglige vurderinger gir derfor et misvisende bilde av situasjonen.
Prosjektet får støtte gjennom Stimulab-ordningen, som er en etablert ordning for brukersentrert innovasjon i offentlig sektor, og som forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet i samarbeid med DOGA. Stimulab-ordningen støtter offentlige innovasjonsprosjekter der løsningen ikke er fastlagt på forhånd, og der man gjennom testing og piloter undersøker hva som fungerer for brukerne. En anerkjent tilnærming i offentlige innovasjonsprosjekter er atferdsdesign. Comte har foreslått atferdsdesign som et av flere verktøy de vil bruke for å utforske hva som skal til for at ansatte i offentlige tjenester lettere finner, forstår og bruker statlige ressurser om kjønns- og seksualitetsmangfold. Det handler ikke om å påvirke ansattes grunnleggende forståelse av kjønn eller om å styre tenkning og holdninger, men om praktiske spørsmål knyttet til hvordan ansatte enklere kan finne frem til fagstoff, forstå det og bruke det i hverdagen. Comte beskriver dette som å bruke «kjente psykologiske mekanismer» når man utvikler eller tester ut løsninger. Dette kan for eksempel handle om å gjøre veiledning mer intuitiv, informasjon lettere tilgjengelig eller å legge til rette for gode samarbeidsprosesser mellom aktører.
Påstandene om at prosjektet skal påvirke ansattes syn på kjønn er derfor ikke i tråd med prosjektets faktiske innretning og blir avvist av Bufdir i artikkelen representanten viser til.
Prosjektet legger opp til en åpen og bred involvering av offentlige ansatte, på tvers av roller og tjenester. Løsninger vil i tråd med brukersentrert innovasjonsmetodikk utvikles i tett samarbeid med de som skal bruke løsningene.