Spørsmål

Hilde Grande (FrP): Hvilke konkrete og umiddelbare tiltak vil samferdselsministeren iverksette for å sikre Lofoten et tilgjengelig og funksjonelt flytilbud, nå – og på hvilken måte kan ministeren dokumentere at tidligere tiltak har hatt effekt, og at økningen i trafikk, særlig drevet av turismen ikke fortrenger lokalbefolkningens behov og hvordan ministeren ved å ikke iverksette ytterliggere tiltak kan garantere at manglende flykapasitet ikke skaper betydelige samfunnsmessige konsekvenser for , næringsliv, beredskap, helse for Lofotens befolkning?

Begrunnelse

Til tross for gjentatte lovnader og tidligere annonserte tiltak fra Samferdselsdepartementet for økt flykapasitet i Lofoten, kan det nå slås fast at disse ikke har hatt effekt. Kapasitetsproblemene i Lofoten er ikke bare uendret – de er forsterket. Kapasitetsproblemene og flytrafikken bare vokser, også vinterstid, Leknes er nå blitt Norges største kortbaneflyplass, og Svolvær den tredje største, uten at dette er fulgt av en styrking av rutetilbud eller økt tilgjengelighet og mobilitet for lokalbefolkningen.
Den kraftige veksten i flytrafikken, særlig drevet av turisme, har ført til at lokalbefolkningens behov for transport systematisk blir skjøvet til side. Pendlere, næringsliv, helsepersonell, pasienter, næringsliv og lokalbefolkning opplever daglig konsekvensene av et tilbud som ikke lenger fungerer. Dette skaper økende friksjon mellom turistnæringen og fastboende, utfordrer lokal beredskap og forsterker opplevelsen av at statlige myndigheter ikke forstår eller tar situasjonen alvor.
Det fremstår som et mønster at samferdselsministeren og departementets svar til ordførere, regionalt politiske nivå og lokalbefolkningen- begrenses til henvisninger om kommende anbudsprosesser, Nasjonal transportplan eller andre fremtidsorienterte prosesser som ikke løser den akutte situasjonen. Lofoten kan ikke basere sitt samfunnsliv på løfter om at «dette vil vurderes senere». Når tiltak ikke virker, når kapasiteten ikke øker, og når befolkningen i praksis mister sin mobilitet, må statsråden ta ansvar – ikke skyve problemet foran seg.
Lofoten har rettmessig forventninger om et likeverdig statlig luftfartstilbud, men som er blitt sterkt redusert og mindre tilgjengelig, og som ikke lenger er forutsigbart og tilpasset regionens reelle behov. Det er ikke lenger akseptabelt av statsråden å avfeie kritikken som om dette er «politisk støy». Dette er en alvorlig infrastrukturkrise for et av landets sterkest voksende lokalsamfunn- som samferdselsministeren, til tross for flere invitasjoner fra politisk ledelse i Lofoten, enda ikke har besøkt eller tatt på alvor og besøkt regionen for å sette seg inn i problemstillingene – som er mye større enn bare manglende kapasitet i flytilbudet, men del av et manglende sammenhengende transporttilbud i hele regionen, som ikke sees i sammenheng.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Fly- og helikopterrutene i Lofoten er i hovedsak en del av ordningen med statlig kjøp av flyruter der markedet alene ikke gir et tilstrekkelig tilbud (såkalte FOT-ruter). I disse avtalene fastsetter staten minimumskrav til blant annet samlet årlig setekapasitet og daglige frekvenser. Innenfor disse rammene kan operatøren tilpasse kapasitet og frekvenser gjennom året, så lenge kontraktens krav oppfylles. Det faktiske og juridiske handlingsrommet for å endre kravene i inneværende kontraktsperiode er imidlertid begrenset.

Widerøe, som er operatør på flyrutene i Lofoten, har opplyst at frekvensen på enkelte av rutene økes når sommerprogrammet trer i kraft fra april. Sammenlignet med vinterprogrammet innebærer dette en økning med fire rundturer per uke fra Svolvær og åtte rundturer per uke fra Leknes, mens Røst og Lufttransports helikopterrute fra Værøy har uendret frekvens. Endringene er en sesongmessig omfordeling innenfor gjeldende kontrakt.

Når det gjelder effekten av tidligere tiltak, har jeg sett på utviklingen i kabinfaktor fra 2024 til 2025. På flere av rutene har kabinfaktoren gått noe ned samtidig som kapasiteten er økt. En lavere kabinfaktor indikerer bedre tilgjengelighet og flere ledige seter på avgangene. Det dokumenterte utviklingen viser at tiltakene som Widerøe har gjennomført har hatt effekt i form av bedre tilgjengelighet.

Samtidig må vi erkjenne at flyene på kortbanenettet har begrenset kapasitet og at etterspørselen varierer mellom enkeltavganger. Etter prishalveringen har flere valgt å fly, noe som i utgangspunktet er positivt. I perioder og på avgangstidspunkter med høy etterspørsel vil rimelige billetter fortsatt være et knapphetsgode, selv når kapasiteten er tilpasset innenfor kontraktens rammer. Regjeringen har lagt vekt på å holde maksimalprisene lave, samtidig som vi arbeider for best mulig tilgjengelighet.

Jeg er opptatt av at pasienter som skal til behandling, skal ha et forutsigbart tilbud. Det er etablert en løsning i samarbeid mellom Widerøe og helseforetakene som sikrer at det holdes av kapasitet til pasientreiser, også i perioder med høy etterspørsel.

Større endringer i rutetilbud og kontraktskrav gjøres i hovedsak ved ordinære kontraktsrulleringer. Dagens avtaler for Nord-Norge gjelder til 31. oktober 2028. Arbeidet med neste anbudsperiode fra 1. november 2028 er allerede i gang. Det skal gjennomføres en ekstern transportfaglig utredning som sendes på høring før nye kontrakter lyses ut.

Jeg vil fortsatt følge utviklingen og legge vekt på å sikre et tilfredsstillende og forutsigbart flytilbud for befolkningen i regionen.