Spørsmål

Bent-Joacim Bentzen (Sp): Nylig ble ambulansetjenesten i Sømna nedlagt og nå har Helgelandssykehuset varslet nedleggelse av fødetilbudet i Brønnøysund. Argumentet for nedleggelse er mangel på rekruttering, men dette kan ikke være et argument for varig nedbygging av helsetilbud. Da må man heller finne tiltak for å sikre rekruttering.
Tror statsråden nedleggelse av fødetilbud bidrar til at flere ønsker å få barn i regionen, om ikke, vil han gripe inn i saken?

Begrunnelse

Det er et paradoks at Helse nord prioriterer konkurransedyktige lønninger til ledelsen, men ikke prioriterer helsetjenestene. En jordmor som går beredskapsvakt på Sør-Helgeland får bare betalt for hver fjerde time. Dette til tross for et kontinuerlig ansvar for akutte situasjoner, liv og helse – ofte alene, når bemanningen er lav.
En høygravid kvinne i Vik i Sømna må først vente på en ambulanse som må kjøre 38 km fra Brønnøysund. Deretter må ambulansen kjøre enten 235 km via E6, inkludert den rasutsatte Tosenveien (Fv 76), eller følge Fv 17 med to ferjer som ofte kanselleres vinterstid. Dette er en uforutsigbar og potensielt farlig reise, og ikke et forsvarlig helsetilbud for en region med store avstander og krevende forhold. Konsekvensene kan bli kostbare i form av utstrakt bruk av helikopter og ambulanse, følgetjeneste og transportfødsler.

Svar

Jan Christian Vestre: Det har ifølge Helgelandssykehuset HF vært en krevende driftssituasjon ved fødestuen i Brønnøysund over flere år, og de ansatte har strukket seg langt. Driftsmodellen i Brønnøysund er bemanningskrevende. De siste årene har det vært rundt 25 fødsler eller færre per år, men det kreves likevel full beredskap med to jordmødre og en helsefagarbeider/barnepleier i hjemmevakt. Helgelandssykehuset opplyser at den kritiske bemanningssituasjonen og krav til forsvarlighet er grunnen til at sykehuset stenger for fødsler fra uke 12.
Ifølge Helgelandssykehuset er det gjennomført mange ulike rekrutteringstiltak som utlysning av stillinger flere ganger, utlysninger av utdanningsstilling i jordmorfaget, mulighet for videreutdanning i ultralyd, tilgang til pendlerbolig og dekning av reiser for søkere utenfor Brønnøysund. Det har imidlertid ikke lyktes med å skape en robust og bærekraftig bemanning over tid. Bemanningen har vært svært sårbar i flere år, og er nå ytterligere forverret, ifølge Helgelandssykehuset.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 er det en føring om at fødetilbudet skal opprettholdes innenfor planperioden, gitt forsvarlig drift. Jeg har forståelse for at endringer i fødetilbud i Brønnøysund skaper reaksjoner. Jeg vil samtidig understreke at det er Helgelandssykehuset som har ansvaret og som må ta grep når dagens driftsmodell ikke lenger er forsvarlig. Endelig vedtak om det framtidige tilbudet til de gravide på Sør-Helgeland gjøres av Helgelandssykehusets styre. Dato for dette er ikke satt. Jeg legger til grunn at driften blir videreført hvis Helgelandssykehuset klarer å løse bemanningssituasjonen slik at driften blir forsvarlig.