Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Mener statsråden at det foreligger faglig og empirisk dokumentasjon for påstanden om at offentlige bygg- og anleggsprosjekter kan kutte utslipp med opptil 20 prosent «uten økte kostnader», hvis statsråden deler dette synet, hvilke konkrete gjennomførte prosjekter viser statsråden til der dette er dokumentert?

Begrunnelse

I Stortingets høring om offentlige anskaffelser ble det fra enkelte i påstått at skjerpede klima- og miljøkrav i bygg- og anleggsprosjekter kan gi store utslippskutt uten merkostnader. Det hevdes og at man kan kutte klimagassutslippene med om lag 20 prosent dersom oppdragsgiver bruker tidlig markedsdialog, stiller mer funksjonsbaserte krav og lar leverandørene konkurrere om «mest mulig klimakutt for pengene». Påstanden fremstår som lite etterprøvbar, og fremmes samtidig som flere offentlige utbyggere melder om usikkerhet om omfattende krav til dokumentasjon og økte prosjektkostnader. Bransjeaktører melder også at de lavthengende fruktene allerede er tatt, ytterligere kutt av klimagassutslipp vil koste. Det er lite som tyder på at det ikke koster å kutte klimagassutslipp.
Norsk byggenæring er i en alvorlig situasjon. Byggekativiteten er kraftig redusert, ordreinngangen faller, marginene er presset, og konkurser og permitteringer rammer alle. I 2025 la Prognosesenteret frem tall som viste at det ikke er bygget færre boliger siden 1946. Selv moderate merkostnader vil gi, økt risiko og skjerpede dokumentasjonskrav og enda færre prosjekter. Det har hverken næringen eller Norge råd til.
Erfaringer viser at utslippskutt har en kostnad og en investering i ny produksjonsteknologi skal også nedbetales. Byggevarer som kjøres til byggeplass med nullutslippskjøretøy, kjøretøy som er vesentlig dyrere i innkjøp, i tillegg har lavere lastekapasitet. Elektriske anleggsmaskiner på byggeplass er dyrere enn tradisjonelle, og er krevende med hensyn til elektrisk infrastruktur, og har redusert driftstid. Det øker kostnadene betydelig.
Når påstanden om “store kutt uten økte kostnader” vurderes, må det stilles klare krav til dokumentasjon. Narrativet om at klimagasskutt ikke koster noe i bygg- og anleggsektoren må utfordres.
Det er usikkert om regjeringens kravregime faktisk leverer “klimakutt for pengene”, eller om det i realiteten flytter kostnader og risiko over på en del av byggenæringen (vareprodusentene, transportsektoren og maskinentreprenørene) som allerede er under sterkt økonomisk press. Regjeringens ambisjoner om 130 000 nye boliger frem mot 2030 blir uoppnåelig i en situasjon der forventningen om null merkostnader for klimagasskuttene møter realitetene.

Svar

Cecilie Myrseth: Jeg er opptatt av at byggenæringen skal være robust og levere gode kvalitetsbygg til det offentlige i lang tid fremover. Det har vært krevende tider i byggenæringen i flere år. Stigende renter, økte byggekostnader og usikkerhet i økonomien generelt, er noen av forklaringene. Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak som støtter opp om å gjøre det enklere å bygge. Vi vil blant annet forenkle og modernisere byggteknisk forskrift.
Stortinget vedtok nylig at et formål med anskaffelsesloven skal være å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Dette inkluderer både økonomisk og miljømessig bærekraft. En målsetning er derfor at anskaffelser gjennomføres på en måte som sikrer at offentlige ressurser brukes på en langsiktig og økonomisk ansvarlig måte. Samtidig er det helt sentralt å ta hensyn til anskaffelsenes påvirkning på miljøet, og bidra til et bærekraftig klima.
Som det fremgår av Prop. 147 L (2024─2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.), som ligger til grunn for nylig vedtatte endringer i anskaffelsesloven, kan klima- og miljøkrav gjøre anskaffelser mer komplekse, og stille krav til kompetansen hos oppdragsgivere og leverandører. Slike krav kan også medføre at færre leverandører kan gi tilbud, noe som kan føre til mindre konkurranse mellom leverandører, og dermed økte priser.
Klima- og miljøvennlige bygge- og anleggsanskaffelser vil likevel ikke nødvendigvis være dyrere for oppdragsgiverne. Dette gjelder særlig dersom oppdragsgiver ikke bare ser på innkjøpsprisen, men også kostnader gjennom hele byggets levetid.
Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA), Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom har i samarbeid utarbeidet Veileder for klimagassreduksjoner: Formålsbygg. I veilederen fra 2023 har de vurdert at utslipp kan reduseres med omtrent 20 prosent sammenlignet med 2020-nivå gjennom gode materialvalg, uten at dette medfører merkostnader. Jeg kjenner ikke til det nærmere grunnlaget for dette anslaget.
Regjeringen jobber nå videre med å forenkle anskaffelsesregelverket. Dette vil også komme byggenæringen til gode, ved at det kan bli enklere å levere tilbud til det offentlige.