Spørsmål

Oda Indgaard (MDG): Er forretningsmodellen til Avinor lagt opp på en slik måte at Avinor vil være avhengig av stadig flere reisende mellom norske flyplasser for å kunne opprettholde den kritiske infrastrukturen som fly innehar på kortbanenettet og hvis dette er tilfellet, ser samferdselsministeren noen utfordringer med dette?

Begrunnelse

På tross av at flyreiser isolert er en mindre andel av norske klimagassutslipp, er vi avhengig av at også denne bransjen reduserer sine utslipp kraftig i årene fremover. Bransjen selv peker på SAF (som finnes i begrenset mengde) og teknologisk utvikling av elfly som løsningen. Det siste er lang unna modent, særlig langt unna er teknologien for store og lange flyvninger. I spørsmål 1236 svarer Statsråden på spørsmål knyttet til Avinors mål om økt reiseaktivitet. Statsråden svarer ikke direkte på spørsmålet, men beskriver Avinors mål for klimagassreduksjon og generelle tiltak for klimagassutslipp fra flysektoren. Jeg lurer dermed fremdeles på dette med behov for å kutte klimagassutslipp også fra flybransjen i kombinasjon med Avinors mål om flere reisende.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Avinor er organisert som et aksjeselskap der staten eier alle aksjene. Etter vedtektene er Avinors samfunnsoppdrag å eie, drive og utvikle et landsomfattende nett av lufthavner for sivil sektor og en samlet flysikringstjeneste for sivil og militær sektor. Eieren avgjør hvilke lufthavner selskapet skal drive. Etter vedtektene skal Avinor i størst mulig grad være selvfinansiert, og internt i selskapet skal det skje en samfinansiering mellom bedriftsøkonomisk lønnsomme og ulønnsomme lufthavner. Avinors inntekter består av avgifter for tjenester Avinor yter til flyselskapene og utleie av arealer til kommersiell virksomhet i tilknytning til lufthavnene (taxfreesalg, annen butikkvirksomhet, parkering og hotellvirksomhet).
Modellen med selvfinansiering og samfinansiering utgjør kjernene i den såkalte Avinor-modellen. Det har vært en bred tverrpolitisk oppslutning om Avinor-modellen helt siden Avinor ble etablert i 2003. Dette er senest slått fast gjennom Stortingets behandling av stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2025-2036, jf. Meld. St. 14 (2023–2024) og Innst. 439 S (2023–2024).
Luftfarten har en rekke positive samfunnseffekter. Som jeg viste til i mitt svar på spørsmål 1236 til representanten Indgaard, er luftfarten en arealeffektiv transportform, men med økende flytrafikk og dagens teknologi er jeg enig i at det vil det være en utfordring å nå regjeringens klimamål med videre vekst i luftfarten. Det er derfor behov for tiltak for å sikre utviklingen av en klimamessig bærekraftig luftfart framover. Regjeringens tiltak omfatter den internasjonale testarenaen for null- og lavutslippsluftfart, nasjonale omsetningskrav for bærekraftig drivstoff til luftfart, implementering av ReFuelEU Aviation om bærekraftig drivstoff i norsk rett, samt tiltak internt i Avinor.