Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Otra er den største elva på Sørlandet og den åttende lengste elva i Norge, med en lengde på 245 km. Det er stor grad av kraftproduksjon, samt annen næringsvirksomhet langs elven. Første kraftproduksjon i elven startet ved Kringsjå Kraftstasjon i 1900. Siden har det blitt utvidet vesentlig.
Hvordan var det mulig å gi tillatelse til Iveland kraftverk i 2011 med manøvreringsreglement gitt ved kongelig resolusjon 4. mars 2011, uten å pålegge konsesjonæren tiltak for å overholde bestemmelsene i reglementet?

Begrunnelse

Otra danner et sammenhengende vannspeil fra Kilefjorden i sør, gjennom Breidflå og videre opp til Fennefoss. Fra Kilefjorden renner Otra gjennom sundet Soga som har to løp adskilt av to mindre øyer, og videre inn i Gåseflåfjorden. Vannstanden i Gåseflåfjorden kontrolleres av inntaksdammen til Iveland kraftverk.
Ifølge gitte konsesjoner kan Kilefjorden reguleres mellom 166,43 og 167,30 moh (NN1954). I opprinnelig konsesjon som ble gitt for regulering av Kilefjorden var LRV satt til 166,13 og HRV til 167,00. Gåseflåfjorden kan reguleres mellom 163,3 og 167,3 moh (NN1954). I perioden 15. mai til 15. september skal vannstanden i Gåseflåfjorden ikke underskride kote 166 med mindre det er fare for flom, eller det er behov for lavere vannstand i forbindelse med tilsyn/vedlikehold av anlegget.
Før Gåseflådammen ble bygget, var det foss og stryk gjennom Soga med om lag 15 meter fall. Det var på den tiden godt kjent at vannstanden vil ligge over manøvreringsreglementets høyeste regulerte vannstand (HRV) i Kilefjorden for å få nok vann til en normal drift av det nå utvidede Iveland kraftverk. Dette skyldes at Kilefjorden har et trangt utløp (kjent som «Soga») og oppstuving fra Gåseflå dam (inntaksmagasin for Iveland kraftverk). Daværende Kristiansand e-verk (nå Å-energi) søkte i 1947 om tillatelse til «opprensking og utsprengning av Otras utløp av Kilefjorden» (Soga). De fikk denne tillatelsen, men arbeidet har aldri blitt utført. Et slikt tiltak kunne gjort det mulig å overholde manøvreringsreglementets bestemmelse om HRV og samtidig utnytte Iveland kraftverk fullt ut.

Svar

Terje Aasland: Representanten tar opp spørsmål knyttet til en sak med konsesjonshistorikk som strekker seg langt tilbake i tid. Jeg vil derfor innledningsvis redegjøre kort for denne.
Det ble opprinnelig gitt to tillatelser til tidligere Kristiansand Elektrisitetsverk i medhold av vassdragsloven av 1940, som direkte angår Iveland kraftverk. Den første tillatelsen ble gitt av Ministerpresidenten den 13. april 1942, og måtte stadfestes etter krigen i henhold til restitusjonsloven for å være gyldig. Den andre vassdragskonsesjonen ble gitt av Det kongelige industri-, håndverk og skipsdepartement 8. juni 1948. Sistnevnte tillatelse gjelder manøvreringen av Kilefjorden og Gåseflåfjorden (inntaksmagasin for Iveland kraftverk).
Manøvreringsreglementet ble opprinnelig fastsatt for tillatelsen av 8. juni 1948. Manøvreringsreglementet ble oppdatert ved kgl.res. 4. mars 2011 hvor daværende Agder Energi Produksjon AS fikk tillatelse til utvidelse av Iveland kraftverk. Kraftverket med tilhørende konsesjoner innehas nå av Å Energi Vannkraft AS.
Som representanten riktig påpeker i bakgrunnen for spørsmålet følger det av gjeldende manøvreringsreglement at Kilefjorden har en laveste regulert vannstand (LRV) på kote 166,43 og en høyeste regulert vannstand (HRV) på 167,30 (NN 1954-høydegrunnlag).
En konsesjon innebærer både rettigheter og plikter, og det er regulantens ansvar å følge opp at anleggene driftes i tråd med bestemmelsene i manøvreringsreglement. Jeg er kjent med at det er en pågående sak om hvorvidt regulanten overholder manøvreringsreglementet, som trolig også danner bakgrunnen for spørsmålet. Avvik fra manøvreringsreglement følges opp av NVEs miljøtilsyn som tilsynsmyndighet.
Jeg har derfor forelagt spørsmålet for NVE. NVE opplyser at vannstandsforholdene i Kilefjorden ikke var et sentralt tema i forbindelse med søknaden om utvidelse av Iveland kraftverk og behandlingen av denne som ledet fram til konsesjonen gitt ved kgl.res. 4. mars 2011. Fokuset var på Gåseflåfjorden og elvestrekningen nedenfor dammen. NVE opplyser at Hydrologirapporten (Sweco, 13.03.2007) som fulgte søknaden om utvidelsen konkluderte med at det ikke var ventet vesentlige endringer i vannstandsforholdene i Kilefjorden og Gåseflåfjorden som følge av utvidelsen.
Analyser og beregninger foretatt senere viser ifølge NVE at vannstanden i Kilefjorden etter utbygging av Iveland I og II i perioder ligger for høyt i forhold til konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement. Dette er det ifølge NVE enighet om. NVE påpeker samtidig at en vannstand i Kilefjorden over HRV ikke nødvendigvis er i strid med reglementet, fordi tilsiget til nedbørfeltet kan føre til heving av vannstanden.
NVE opplyser at det siden 2021 har pågått et omfattende arbeid for å klargjøre de hydrologiske forholdene og rammene for manøvreringsreglementet knyttet til HRV for Kilefjorden. Regulanten utarbeider nå ifølge NVE en søknad om endring av konsesjonsvilkår for Kilefjorden. Denne vil ifølge NVE inneholde en historisk gjennomgang av konsesjonsforhold og forslag til ulike løsninger, blant annet vurdering av kanalisering av Soga.
En slik søknad vil gi NVE et godt grunnlag for å vurdere regulantens manøvrering av Kilefjorden/Gåseflåfjorden opp mot en eventuell reaksjon.