Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Jeg viser til statsrådens svar datert 17.2.2026 på skriftlig spørsmål fra undertegnede om den sterke nedgangen i fiskebestander i norske farvann i perioden 2013-2025. I svaret skriver statsråden at “at forvaltningen i stor grad har fulgt forskernes råd, men at det “for noen bestander har det blitt satt for høye kvoter sett i sammenheng med at økosystemer er i endring.”
Kan fiskeriministeren legge frem en liste over alle tilfellene der fiskekvoter er satt høyere enn faglige råd i perioden 2010 til og med 2025?

Begrunnelse

I sitt svar 17.2.2026 skriver statsråden at nedgang i samlet bestandsstørrelse fra 2013 blant annet skyldes redusert rekruttering til store og viktige bestander som makrell og nordøstarktisk torsk og at mange av bestandene fremdeles er innenfor rammene av det som omtales som bærekraftig høsting. Samtidig er det flere eksempler de siste årene på at kvotene er satt høyere enn faglige råd. Dette skyldes blant annet forvaltningsregelen om å ikke redusere skreikvotene med mer enn 20 prosent per år for å sikre forutsigbarhet for fiskerinæringen. På bakgrunn av dette har kvotene for skreien i flere år har blitt redusert med 20 prosent, det er grunn til å tro at de burde vært redusert mer for å oppnå best mulig forvaltning av norske fiskeriressursene og unngå den sterke bestandsnedgangen vi har sett for bestanden de siste årene. Jeg viser blant annet til følgende utdrag fra NRK 17.7.2023.

"Norske og russiske havforskarar sitt råd for 2024 er på 453.427 tonn. Det er innanfor forvaltningsregelen om 20 prosent endring – Dersom vi hadde sett bort frå forvaltningsregelen, ville kvoterådet for neste år vore på 355.000 tonn, seier forskingsdirektør seier forskingsdirektør Geir Huse i Havforskingsinstituttet."

Jeg viser også til at de vedtatte kvotene for 2023 og 2022 begge var en reduksjon på 20 prosent. Et annet tilfelle er makrellbestanden der kvotene har vært høyere forskernes råd over flere år, blant annet fordi kyststatene ikke blir enige om sine kvoteandeler.
Jeg ber derfor om en liste over alle tilfeller der kvotene er satt høyere enn faglige vurderingen av bestanden skulle tilsi.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Forvaltningen av fiskeressurser vi høster av, bygger på vitenskapelig rådgivning fra Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) og en norsk-russisk forskergruppe fra Havforskningsinstituttet (HI) og VNIRO (russisk forskningsinstitutt). I de årlige stortingsmeldingene om Norges fiskeriavtaler fremgår det av meldingenes kapittel 4 en systematisk oversikt for de siste 5 årene over blant annet vitenskapelige råd og fastsatte totalkvoter (TAC) for de viktigste bestandene. Her fremkommer også alle tilfeller for de store bestandene der kvotene er satt høyere enn den faglige vurderingen av bestanden skulle tilsi.
De relevante stortingsmeldingene for perioden 2010 til og med 2025 er:
- Kapittel 4 i Meld. St. 26 (2013–2014), dekker perioden 2010 til 2014
- Kapittel 4 i Meld. St. 15 (2018–2019), dekker perioden 2015 til 2019
- Kapittel 4 i Meld. St. 12 (2024–2025), dekker perioden 2020 til 2025

For informasjon om flere bestander og detaljert tallmateriale viser jeg til det internasjonale havforskningsrådets hjemmeside www.ices.dk. For norsk-russiske fellesbestander (nordøst-arktisk torsk, nordøst-arktisk hyse, snabeluer, blåkveite og lodde) finnes tallmateriale fra og med 2022 i rapporter på Havforskningsinstituttets hjemmeside www.hi.no.
I tillegg har vi fiskebestander med nasjonal kvoterådgiving fra HI som kongekrabbe, snøkrabbe, tobis i norsk sone, fjordbrisling (Oslofjorden, Hardangerfjorden, Sognefjorden, Nordfjord og Trondheimsfjorden), kveite N og S for 62, breiflabb N for 62, torsk ved Jan Mayen, rognkjeks og leppefisk. Også for disse bestandene blir kvoterådene stort sett fulgt.
90 prosent av fiskeressursene vi høster av, deler vi og forvalter sammen med andre land – det forutsetter samarbeid. Avtalene som inngås, er et resultat av forhandlinger hvor flere interesser må ivaretas. Vitenskapelige råd og bærekraftig forvaltning prioriteres høyt, men noen ganger blir kvotene likevel fastsatt høyere enn kvoterådet. Dette betyr ikke automatisk at kvotefastsettelsen ikke er bærekraftig. Dette avhenger blant annet av bestandssituasjon og kvotenivå.
For mange bestander er det utarbeidet forvaltningsregler som verktøy i kvotefastsettelsen. Disse reglene skal bidra til et stabilt langtidsutbytte, og inneholder i de fleste tilfeller et stabiliseringselement. Reglene er testet og funnet å være innenfor føre-var prinsippet av ICES, og skal revideres jevnlig.
For nordøst-arktisk torsk har Norge og Russland fulgt forvaltningsregelen i mange av årene i perioden 2010-2026. Det gjennomsnittlige avviket mellom kvote og råd i denne perioden er 3 prosent. Kvoten på torsk for 2026 er marginalt høyere enn kvoterådet, men likevel på et nivå som skal bidra til gjenoppbygging av bestanden, og prognosene tilsier at vi kan forvente en liten økning av kvoten allerede i 2027.
For de pelagiske bestandene makrell, norsk vårgytende sild og kolmule, er utfordringen mangel på omforente avtaler om fordeling. Summen av de nasjonale kvotene kyststatene fastsetter, er større enn kvoterådene, noe som skyldes at kyststatene ikke er enige om fordelingen av kvoter mellom seg. Det er viktig i denne sammenheng å nevne at vi har fått på plass avtaler som har bidratt til å ta ned fiskepresset på flere av de pelagiske bestandene.
Alle internasjonale forhandlingsprosesser og arbeid for å oppnå avtaler blir grundig beskrevet og informert om i årets melding til Stortinget som blir lagt frem våren 2026.