Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Tilgang på høykompetent arbeidskraft er avgjørende for norsk næringsliv. Stortinget har ved to anledninger anmodet regjeringen å forenkle og effektivisere ordningene for arbeidsinnvandring av høykompetent arbeidskraft fra tredjeland, gjennom anmodningsvedtak nr. 801 (2023-2024) og vedtak nr. 460 (2024-2025).
Hvordan følger regjeringen opp disse vedtakene, hvilke tiltak er igangsatt og når kan Stortinget forvente å bli forelagt en konkret oppfølging i tråd med vedtakenes intensjon?

Begrunnelse

Stortinget har ved to anledninger anmodet regjeringen å forenkle og effektivisere ordningene for arbeidsinnvandring av høykompetent arbeidskraft fra tredjeland. Først gjennom vedtak nr. 801 (2023-2024), og deretter gjennom vedtak nr. 460 (2024-2025) i forbindelse med behandlingen av gründermeldingen. I sistnevnte vedtak ba Stortinget regjeringen om å komme tilbake med en konkret oppfølging senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.
I budsjettproposisjonen foreslo regjeringen imidlertid å oppheve anmodningsvedtaket. Dette fikk ikke flertall i Stortinget, og vedtaket ble dermed opprettholdt gjennom vedtak nr. 160 (2025–2026).
Tilgang på høykompetent arbeidskraft er avgjørende for norsk næringsliv, særlig for teknologibaserte oppstarts- og vekstselskaper som konkurrerer internasjonalt om spesialisert kompetanse. I et globalt kompetansemarked konkurrerer norske startups direkte med selskaper i Stockholm, Singapore og Silicon Valley om de samme hodene. Når en norsk gründer lykkes med å få internasjonal ekspertise på kroken, er det avgjørende at saksbehandlingen går raskt slik at man ikke mister den til andre land. I dag opplever dessverre mange virksomheter lange og uforutsigbare saksbehandlingstider på opp mot ni måneder. Dette medfører at norske virksomheter med behov for spesialistkompetanse mister tilgang til nøkkelpersonell, som igjen svekker Norges konkurranseevne og evne til omstilling.
Det er derfor behov for avklaring av hvordan regjeringen konkret har tenkt å følge opp Stortingets vedtak, hvilke tiltak som er igangsatt, og når Stortinget kan forvente å bli forelagt en sak som sikrer en reell og betydelig reduksjon i saksbehandlingstiden.

Svar

Kjersti Stenseng: Anmodningsvedtak nr. 801 – om å utrede forenklinger i regelverket for norske bedrifter som vil rekruttere høyt kvalifiserte arbeidstakere fra tredjeland – er til behandling i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, og jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Anmodningsvedtak nr. 460 – om at regjeringen snarest mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 skal komme med forslag som får ned saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland betydelig – ble opphevet av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet, se Innst. 16 S (2025-2026) vedtak nr. 149.
Bakgrunnen for opphevelsen av vedtak nr. 460 er at departementet i forbindelse med oppfølgingen av vedtak 801 allerede arbeider med å utrede forenklinger og effektiviseringer i arbeidsinnvandringsregelverket. I vedtak nr. 460 viser Stortinget særlig til pilotprosjektet Kompetansespor som en mulig modell for forenklinger og effektiviseringer. Erfaringene fra pilotprosjektet viser imidlertid at bruk av ny teknologi vil kreve betydelige endringer i saksprosessen og utvikling av nye saksbehandlingssystemer i utlendingsforvaltningen. Det har vist seg at digitale lommebøker ikke er kompatible med dagens saksbehandlings-systemer i UDI. Det førte til at UDI manuelt måtte overføre alle opplysninger og dokumentasjon som ble fremlagt av søkerne i pilotprosjektet, til sitt eget saksbehandlingssystem. Saksbehandlingen av pilotsakene var dermed mer ressurskrevende enn behandlingen av ordinære faglærtsaker. Grunnen til at sakene likevel ble behandlet raskt, var at pilotprosjektet omfattet svært få lavrisikosaker som ble behandlet i et eget, prioritert løp. Det er vanskelig å si noe sikkert om modellen fra piloten vil kunne redusere saksbehandlingstiden i faglærtporteføljen generelt. I årene framover skal det utvikles nye digitale fellesløsninger for utlendingsforvaltningen, og erfaringene fra pilotprosjektet vil være nyttige for det videre arbeidet i moderniseringsprogrammet. Det er likevel ikke mulig å endre saksbehandlingsprosessene og -systemene for faglærtsaker fra 2026.
Jeg gjør oppmerksom på at utlendingsforvaltningen prioriterer behandlingen av søknader om oppholdstillatelse fra faglærte arbeidstakere. I det årlige tildelingsbrevet til UDI er det stilt krav om at slike søknader behandles så raskt som mulig og normalt innen 30 dager. Ifølge UDI er saksbehandlingstiden for kurante saker i faglærtporteføljen nå på ca. 30 dager. Søknader som gjelder arbeid hos arbeidsgivere som rekrutterer jevnlig over en viss tid og som UDI har god erfaring med, håndteres raskere, og ofte innen to uker. UDI opplyser at de mottar svært få søknader som gjelder arbeid hos teknologibaserte oppstarts- og vekstbedrifter. I den grad UDI mottar slike søknader, vil de i utgangspunktet håndteres som kurante saker.
De siste årene har UDI avdekket et stort antall søknader hvor det fremlegges falske utdanningsdokumenter eller fiktive arbeidstilbud. Slikt misbruk gjelder først og fremst i saker med yrkesfaglig utdanning. Søknader der det kan foreligge misbruk av arbeidsinnvandringsregelverket, har lengre saksbehandlingstid fordi UDI må foreta ytterligere undersøkelser for å kontrollere om opplysningene og dokumentene i søknadene er korrekte og ekte. Som det fremgår av informasjonen på UDIs nettsider er det utfordrende å få kontrollert utdannings-dokumenter som gjelder opplæring som kokk, bilmekaniker, snekker, maler, murer og frisør. Søknader der det er fremlagt utdanningsdokumenter utstedt i Bangladesh, Filippinene, India, Iran, Kina, Kosovo, Nepal, Pakistan, Tyrkia og Vietnam kan ta betydelig lenger tid å behandle.
Jeg forstår at lang saksbehandlingstid er en stor ulempe for næringslivet. Samtidig er det viktig at UDI foretar nødvendige kontroller, slik at oppholdstillatelse som gir rett til familieinnvandring og permanent opphold, bare innvilges til personer som oppfyller vilkårene for tillatelse.