Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Anne Kristine Linnestad (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1818 (2025-2026)

Innlevert: 02.03.2026
Sendt: 03.03.2026
Besvart: 09.03.2026 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Anne Kristine Linnestad (H)

Spørsmål

Anne Kristine Linnestad (H): Hvilke planer har statsråden, både på kort og lang sikt for å rassikre E134 Haukelivegen, og er det vurdert å raskt kunne ta i bruk nye løsninger for ras og skredsikring som Bypass, skredtårn eller annen ny teknologi?

Begrunnelse

Søndag 1. mars gikk det et stort ras på E134 Haukelivegen ved Fjæra i Åkrafjorden. Dette er tredje gang på under to år at det går ras i samme område. Statens Vegvesen har varslet at vegen blir stengt i lang tid. Samtidig gikk det samme kveld ras på en av omkjøringsveiene, Rv13 i Suldal. Stengingen får store konsekvenser, både for lokaltrafikk, men også nasjonalt ettersom E134 er en svært viktig øst-vest korridor.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Det brukes hvert år store ressurser på å sikre trafikanter og veinett mot stein-, is-, snø- og jordskred.
Statens vegvesen, fylkeskommunene og andre veiforvaltere arbeider kontinuerlig med å sikre skredutsatte strekninger for å bidra til trygg ferdsel på veiene og til færre veistenginger. Tunneler, skredoverbygg, fanggjerder og voller er eksempler på fysiske tiltak som brukes for å unngå at skred treffer veien. I tillegg tas det i bruk ny teknologi som for eksempel forebyggende skredutløsning og skreddeteksjon. Statens vegvesen har et sterkt fagmiljø innen geofag og satser på fremtidsrettede løsninger innen skredsikring gjennom økt digitalisering og bruk av ny teknologi.
For det aktuelle skredområdet på E134 ved Fjæra pågår det nå kartlegging og registrering av skredfare parallelt med arbeid med rensk og opprydding. Geologene har kartlagt området med drone. Videre er det planlagt laserscanning for å få et godt grunnlag for å vurdere strakstiltak og eventuelle videre sikringstiltak i området. Strakstiltak kan for eksempel være bruka av «steinsprangradar», en radar som kan stå lokalt og varsle ved nye skred eller bruk av fanggjerder.
Mandag informerte Statens vegvesen om at et nasjonalt beredskapslager for fanggjerde er opprettet. Lageret setter vegvesenet og andre veieiere i stand til å bli enda bedre på å raskt kunne håndtere skredhendelser. Allerede nå er lageret tatt i bruk. Onsdag kveld ble det fanggjerde lastet på bil og sendt til skredområdet i Etne. Dette viser god totalberedskap i praksis.
Representanten nevner skredtårn i sitt spørsmål. Det er bare aktuelt å etablere skredtårn på steder med stor snøskredfare. Skredtårn brukes til å utløse snøskred ved hjelp av sprengstoff eller gass. Det er i løpet av 2024-2025 montert totalt 27 skredtårn på riksvei og i perioden 2026-2029 er det planlagt å sikre ytterligere 15 skredpunkt ved å bygge skredtårn og skredvarslingsanlegg, for eksempel over E134 Haukelifjell. Statens vegvesen jobber også med å videreutvikle bruken av droner til kontrollert utløsning av snøskred.