Spørsmål

Frøya Skjold Sjursæther (MDG): Er Norges utenrikspolitiske posisjon at det vil være lovlig under folkeretten å operere med en havbunnsminerallisens i internasjonalt farvann under den amerikanske Deep Seabed Hard Mineral Resources Act?

Begrunnelse

24. april 2025 signerte USAs president Trump Deep Seabed Hard Mineral Resources Act; en presidentordre som fastslår at USA skal sette i gang en satsing på havbunnsmineraler, og legge til rette for tilgang på havbunnsmineraler i områder også utenfor nasjonal jurisdiksjon. Dette er områder som havretten anser som “menneskehetens fellesarv”, og som skal forvaltes i fellesskap gjennom Den internasjonale havbunnsmyndigheten.
Trumps presidentordre er et angrep på Havrettskonvensjonen og utfordrer Den internasjonale havbunnsmyndighetens jurisdiksjon over havbunnen i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon.
Sokkeldirektoratet sitter i programkomiteen til “Seabed Minerals”-konferansen, som skal avholdes i Bergen 24. - 26. mars. Her skal advokatselskapet Vinson & Elkins RLLP, kjent for å representere amerikanske gruveselskaper, holde foredraget "Navigating seabed governance: Choosing between the International Seabed Authority and the Deep Seabed Hard Mineral Resources Act". Programmet inneholder også representanter fra amerikanske havbunnsmyndigheter.
Gjennom Sokkeldirektoratets engasjement i programkomiteen til konferansen bidrar norske myndigheter, etter det vi kan se, til å legitimere den amerikanske Deep Seabed Hard Mineral Resources Act. Dette er et konkurrerende juridisk rammeverk for gruvedrift på havbunnen i internasjonalt farvann, tilsynelatende i strid med havretten.

Svar

Espen Barth Eide: Representanten stiller et hypotetisk spørsmål. Jeg er ikke kjent med at det er utstedt noen slik lisens, eller at det foregår slik mineralaktivitet som spørsmålet baseres på.
Havrettskonvensjonens (HRK) system er at kyststaten utøver suverene rettigheter over kontinentalsokkelen for det formål å undersøke den og utnytte dens naturforekomster. Dette inkluderer havbunnsmineraler. Utenfor nasjonal jurisdiksjon, i det såkalte Området, er det Den internasjonale havbunnsmyndigheten (International Seabed Authority, ISA) som på statspartenes vegne skal tilrettelegge og kontrollere virksomheten i Området. Etter HRK er mineralene i Området menneskehetens fellesarv.
ISA har vedtatt regler for utforskning, som i praksis betyr leting og undersøkelser, og har drøyt 30 kontrakter om dette med statlige og private aktører. Slik aktivitet har pågått i flere tiår. I ISA arbeides det nå med å utforme reglene for utvinning. Da snakker vi om kommersiell mineralaktivitet, som foreløpig ikke har startet opp.
Norge mener den beste måten å ivareta miljøet på, er ved å ferdigstille og etterleve et solid regelverk i ISA. Det vil også redusere risikoen for uautorisert mineralutvinning. Videre er det en forutsetning for at utviklingsland kan få sin rettferdige del av overskuddet. Det følger av HRK at et slikt regelverk skal etableres.
USA er ikke part i HRK. Dersom problemstillingen som representanten reiser skulle bli aktuell, så vil det aktualisere en rekke spørsmål. Blant annet hvorvidt de aktuelle bestemmelsene i HRK utgjør folkerettslige sedvaneregler som gjelder også for stater som ikke er part i HRK.
Det viktigste nå er at vi får på plass solide regler i ISA, slik at eventuell mineralaktivitet kan foregår innenfor Havbunnsmyndighetens rammer, slik HRK foreskriver.