Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Ifølge sak i Dagens Næringsliv 27.februar er det økende utfordring med bruken av høyteknologiske maskiner ved utbygging av kritisk infrastruktur. Det er manglende oversikt over hvor data fra maskinene lagres. Stadig flere kjøretøy og maskiner anskaffes fra land vi ikke samarbeider med sikkerhetspolitisk. Beredskapshensyn krever at det må være kontroll på hvordan informasjon som hentes inn fra avanserte maskiner i anleggsvirksomhet lagres.
Vil statsråden vurdere om det skal innføres krav om sikkerhet ved offentlige anbud?

Begrunnelse

Svar

Cecilie Myrseth: Ivaretakelse av sikkerhet og beredskap er avgjørende i tiden fremover. Regjeringen foreslo endringer i anskaffelsesloven i Prop. 147 L (2024–2025) Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.). Hensynet til sikkerhet og beredskap i loven ble ytterligere styrket i stortingsbehandlingen, og nye bestemmelser om sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser trer i kraft 1. juli.
Dette er blant annet en ny formålsbestemmelse hvor det fremgår at loven skal bidra til at det offentlige ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn. Denne bestemmelsen vil gi oppdragsgivere et klart ansvar for å ta hensyn til langsiktig motstandskraft og krisehåndtering i sine innkjøp. I tillegg er det vedtatt en ny bestemmelse om at oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier i alle ledd av en anskaffelsesprosess for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn, og at oppdragsgiver bør vurdere å stille slike krav i anskaffelser der det er relevant. Det er også vedtatt en bestemmelse om at oppdragsgiver skal ha en anskaffelsesstrategi og egnede rutiner. Disse skal inneholde vurderinger av sikkerhet og beredskap dersom dette er relevant for oppdragsgivers virksomhet.
I tillegg til anskaffelsesregelverket, kan annen generell lovgivning gjelde når offentlige oppdragsgivere kjøper inn. Dersom en anskaffelse innebærer at leverandøren kan få tilgang til sikkerhetsgradert informasjon eller til skjermingsverdig objekt eller infrastruktur, skal den gjennomføres som en sikkerhetsgradert anskaffelse. Sikkerhetsgraderte anskaffelser reguleres av sikkerhetsloven kapittel 9. Der er det blant annet regler om sikkerhetsavtaler med leverandør og leverandørklarering. I tillegg åpner loven for å fatte vedtak om at anskaffelsen ikke skal gjennomføres, eller at det skal settes vilkår for anskaffelsen.
Ved sikkerhetsgraderte anskaffelser til skjermingsverdig objekt eller infrastruktur må det iverksettes tiltak slik at anskaffelsene gjennomføres med et forsvarlig sikkerhetsnivå. Det er virksomheten som gjennomfører anskaffelsen som er ansvarlig for å vurdere risiko og ivareta kravet til forsvarlig sikkerhet. Vurdering av risiko omfatter også risiko i egne leverandørkjeder. Kravet til forsvarlig sikkerhetsnivå kan medføre at enkelte leverandører kan bli utelukket fra å delta i en anskaffelse. Sikkerhetsloven åpner for at eier av skjermingsverdig objekt eller infrastruktur, gjennom risikovurderinger som nevnt over, kan utelukke produkter og leverandører fra land vi ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid med. Dette innebærer at selskaper med eiere fra land vi ikke har et sikkerhetsmessig samarbeid med kan utelukkes dersom det er nødvendig for at sikkerheten i anskaffelsen skal være forsvarlig.
Når det gjelder spørsmålet om behov for ytterligere regulering, viser jeg til at ved behandlingen av Prop. 147 L (2024–2025), uttalte flertallet i næringskomiteen at sikkerhet og beredskap er et viktig hensyn for noen typer anskaffelser, men ikke alle. Flertallet viste videre til annen lovgivning som ivaretar sikkerhets- og beredskapshensyn mer generelt eller i en forverret sikkerhetspolitisk situasjon, jf. Innst. 38 L (2025–2026) punkt 3.8. Et generelt, ufravikelig krav om å innta krav om sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser kan medføre unødvendige administrative byrder, ved at oppdragsgiver må vurdere slike krav også i de mange tilfellene hvor det åpenbart ikke er behov for dette. Det kan gjøre det mer tidkrevende og dyrere å gjennomføre offentlige anskaffelser.
Det kan være utfordrende å vurdere i hvilke anskaffelser det bør stilles krav til sikkerhet og beredskap. Regjeringen har i Totalberedskapsmeldingen varslet at den vil bidra til god veiledning om sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser, som blant annet å identifisere i hvilke kategorier av anskaffelser det er særlig viktig å stille krav til sikkerhet og beredskap, jf. Meld. St. 9 (2024–2025) side 80. Slik veiledning vil bli utarbeidet i tiden som kommer. Dette kan også gjøre det enklere å få oversikt over aktuelle problemstillinger, herunder om mulig overvåkning gjennom bruk av kjøretøy og anleggsmaskiner, slik det står omtalt i Nasjonal sikkerhetsmyndighets risikovurdering for 2026.