Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Staten har de siste årene krevd betydelige saksomkostninger fra miljøorganisasjonene når de har gått til sak mot staten. I Århuskonvensjonen som Norge har ratifisert er det slått fast at det å gå til rettslige skritt ikke skal være uoverkommelig dyrt for miljøorganisasjonene. Allikevel forsøker staten å ilegge organisasjonene skyhøye saksomkostninger.
Hvordan kan regjeringen forsvare dette og hvordan forholder regjeringen seg til Århuskonvensjonens bestemmelser på dette feltet?

Begrunnelse

Her er en ikke uttømmende liste over rettsaker anlagt av miljøorganisasjoner de siste årene som er blitt møtt med skyhøye saksomkostninger fra staten:
Da WWF tapte sak om havbunnsmineraler i Tingretten, ble de idømt 500.000 i sakskostnader til Staten. Opprinnelig krav var 688.000.

Da NNV og NU tapte sak om Førdefjorden i Tingretten, ble de idømt 1.400.000 i sakskostnader til Staten. Opprinnelig krav var 1.600.000. Ankesaken ble vunnet i lagmannsretten, men Staten krevde også krevde sakskostnader, på ca 0,5 millioner i tillegg til de 1,6. Staten har anket, men frafalt kravet om sakskostnader for Høyesterett.

Da NNV og NU krevde midlertidig forføyning i Førdefjorden, ble de idømt 2.5 millioner i Tingretten. Kravet (fra Nordic Mining) var 4.7 millioner. For Lagretten har selskapet krevd 8.7 millioner. Staten intervenerte som partshjelp til gruveselskapet i begge instanser, uten å kreve sakskostnader, men kommenterte heller ikke sakskost-kravet og støttet ikke miljøorganisasjonenes henvisning til Århuskonvensjonen i sin prosedyre.

I klimasøksmål 1 krevde og fikk Staten tilkjent 580.000 i tingretten, men kravet ble frafalt oppover i ankeløpet, fra og med lagretten.

I klimasøksmål 2 har Staten krevd flere millioner i hver instans, inkludert forføyningssakene, men Staten har så langt tapt i alle instanser. Staten inkluderte også bistand fra Rystad til 1.1 million kroner i sitt krav mot miljøorganisasjonene da saken gikk i tingretten.

I WWF og Co sin ulvesak (2018 - 2021) ble sakskostnader også frafalt i Høyesterett, men for Tingretten ble WWF idømt sakskostnader til både Staten og partshjelpere, på til sammen 450.000 (ca 150.000 på hver av de tre (Staten, USS og Skogeierforbundet).

I Haramsøya-saken (vindkraft) ble det krevd en million i sakskostnader, fra kraftselskapet, som senere ble anket og halvert på grunn av Århuskonvensjonen. Staten var partshjelp men krevde ikke sakskostnader.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig