Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Vil statsråden endre forskriften slik at medlemskap i Norsk Friluftsliv, på lik linje med medlemskap i Norges idrettsforbund, gir grunnlag for å søke spillemidler til anlegg, og dermed sikre at viktige og åpne lavterskel friluftslivsanlegg fortsatt kan få støtte?

Begrunnelse

Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt på høring et forslag til ny forskrift om tilskudd til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Forslaget innebærer at friluftslivsorganisasjoner kun kan søke dersom friluftsliv står eksplisitt i formålsparagrafen. Norsk Friluftsliv viser til at dette vil utelukke 10 av 19 av deres større medlemsorganisasjoner organisasjoner som i dag driver omfattende og målrettet friluftslivsarbeid over hele landet.

Det overordnede målet i statens idrettspolitikk er idrett og fysisk aktivitet for alle, uavhengig av bosted, interesser og organisering. Anleggsmidlene skal støtte opp om nettopp dette. Da framstår det som lite treffsikkert dersom organisasjoner som når bredt ut til barn og unge gjennom friluftsliv, som Norges Speiderforbund, KFUK-KFUM-speiderne og 4H, ikke lenger skal kunne søke om midler til åpne og tilgjengelige friluftsanlegg.

Norsk Friluftsliv er en etablert paraplyorganisasjon med tydelige opptakskriterier, der medlemsorganisasjonene skal ha friluftsliv som hovedformål eller en sentral del av virksomheten. Likevel foreslår departementet at medlemskap her ikke skal gi samme adgang til ordningen som medlemskap i Norges idrettsforbund. Det innebærer en forskjellsbehandling av to sammenlignbare paraplyorganisasjoner, uten at det gis en begrunnelse for hvorfor de skal behandles ulikt.

Konsekvensen er at viktige friluftslivsorganisasjoner svekkes i arbeidet med å utvikle og drifte anlegg som er åpne for allmennheten og ofte fungerer som lavterskel møteplasser for aktivitet. De mister også muligheten til momskompensasjon knyttet til anlegg som ellers ville vært spillemiddelberettiget.

Dette skjer samtidig som Oslo Economics (2020) viser at seks av elleve fylkeskommuner allerede mener det finnes for få friluftslivsanlegg. At få friluftslivsorganisasjoner søker i dag, bør derfor ikke brukes som argument for å stramme inn ordningen ytterligere. Lav søknadsaktivitet synes heller å i stor grad handle om begrensede ressurser og manglende kjennskap til regelverket, ikke mangel på behov.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig