Spørsmål

Amalie Gunnufsen (H): Vil statsråden nå følge opp med en forbedret forskrift i tråd med tilbakemeldinger i høringer og fra de private barnehagene samt med midler over revidert nasjonalbudsjett som faktisk bidrar til å dekke de dokumenterte pensjonsutgiftene i private barnehager inklusive kostnader til ny AFP slik at denne saken ikke resulterer i en del av en konflikt i årets lønnsoppgjør?

Begrunnelse

PBL, Utdanningsforbundet og Fagforbundet uttrykker alle bekymring knyttet til situasjonen for de private barnehagene når det gjelder dekning av utgifter barnehagene har til de ansattes pensjonsavtaler. Til bransjenettstedet barnehage.no 6. februar sier blant annet nestleder Line Tollefsen i Fagforbundet at «vi har forventninger til at dette kommer på plass i revidert nasjonalbudsjett, sånn at dette ikke skal bli en del av en konflikt i årets tariffoppgjør. Det ser vi ikke som heldig, og helt unødvendig». Også Utdanningsforbundet advarer mot konsekvensene for private barnehager ved å la den forskriften som nå er sendt ut fra departementet bli stående. Statsråden har ikke, ei heller etter redegjørelse i Stortinget 26/2 og debatt i Stortinget 5/3 om samme tema, gitt de private barnehagene noen fornyet tiltro til at det kommer en endret forskrift som faktisk leverer på barnehageforliket, tidligere flertallsvedtak og resultatene av både høringer og sektoren og mange kommuners tilbakemeldinger. Dette gjelder blant annet følgende barnehager: Espira Arcen barnehage, Espira Husebyparken barnehage, Espira Vanse barnehage, Grønnes barnehage SA, Litledalen barnehage SA, Alvejordet steinerbarnehage, Andungen barnehage SA, Blekkulf barnehage ANS, Eplehagen barnehage SA, Espira Dvergsnes barnehage, Espira Vedderheia barnehage, Høietun barnehage, Jegersberg Barnehagedrift AS, Lund barnehage AS, Læringsverkstedet Bispegra barnehage, Læringsverkstedet Eidet barnehage, Læringsverkstedet Fidje barnehage, Læringsverkstedet Flekkerøya barnehage, Læringsverkstedet Gimlekollen barnehage, Læringsverkstedet Hellemyr Solkollen barnehage, Læringsverkstedet Hånes Solkollen barnehage, Læringsverkstedet Liantjønn barnehage, Læringsverkstedet Lindebøskauen Solkollen barnehage, Læringsverkstedet Søgne barnehage, Læringsverkstedet Søm Solkollen barnehage, Læringsverkstedet Tveit barnehage, Maurtua barnehage SA, Stasjonshaven barnehage AL, Strai barnehage SA, Ternevig barnehage AS, Timenes gårds- og naturbarnehage (Trine Isaksen), Espira Holum barnehage, Espira Lindesnes AS, Espira Sånum barnehage, Espira Aarkjær barnehage, Framsteg UL barnehage, Preg barnehager Ime AS, Skinsnesheia barnehage, Læringsverkstedet Rom barnehage, Preg barnehager Kvås AS, Harestua barnehage AS, Læringsve

Svar

Kari Nessa Nordtun: Våren 2025 la regjeringen frem en lovproposisjon om styring og finansiering av barnehagesektoren. Denne proposisjonen fulgte opp enigheten mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fra 14. november 2024. Gjennom avtalen var partiene blant annet enige om at regjeringen skulle sende forslag til to ulike modeller for pensjonstilskudd på høring. Partiene skulle ta endelig stilling til modell for pensjonstilskudd etter avsluttet høring. Dette ble fulgt opp av regjeringen, og som nevnt ble det våren 2025 fremmet en lovproposisjon i tråd med forliket. Stortinget behandlet lovproposisjonen og vedtok endringer i barnehageloven 3. juni 2025. Disse lovendringene vil tre i kraft 1. august 2026, og får virkning for tilskuddsåret 2027.

Gjennom behandlingen av endringene i barnehageloven ga Stortinget flere føringer for ny finansieringsforskrift, blant annet at det skulle innføres en ny søknadsordning for pensjonstilskudd til private barnehager fra 2026. Etter Stortingets vedtak skulle søknadsordningen «være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagen får dekket dokumenterte pensjonskostnader.» I innstillingen viste Stortinget også til at det var budsjettmessig dekning for at flere barnehager kunne få dekket pensjonsutgiftene gjennom en ny søknadsordning.

Regjeringen har fra 1. januar i år innført en ny søknadsordning for private barnehager som innebærer at flere barnehager enn tidligere vil kunne søke om ekstra pensjonstilskudd. Dette vil blant annet gjelde de PBL-barnehagene som ikke har vært omfattet av den gamle søknadsordningen. Den nye ordningen er en forbedring av den forrige ordningen og innebærer at kommunene må betale ut mer i pensjonstilskudd enn de måtte tidligere og at en større andel av sektorens utgifter blir dekket. I tillegg har vi fastsatt en særregel for pensjonstilskudd til private barnehager som har historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon.

Regjeringen er opptatt av at en ny søknadsordning for pensjonstilskudd over tid skal fungere best mulig. Det er et budsjettspørsmål hvorvidt søknadsordningen skal justeres på sikt. Kostnader knyttet til AFP inngår også i den samlede vurderingen av hvordan søknadsordningen bør tilpasses, og regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.

Jeg vil også minne om at det er kun ny søknadsordning og særregel for pensjonstilskudd som er innført fra 2026. Den nye og mer treffsikre hovedregelen om tildeling av pensjonstilskudd får virkning først fra tilskuddsåret 2027. Stortinget har bedt om at det fastsettes tre prosentsatser for beregning av pensjonstilskuddet, hvor en skal representere bransjestandard. Med prosentsatsene på 5, 8 og 11 prosent av barnehagens lønnskostnader, i stedet for dagens 10 prosent basert på kommunens lønnsutgifter, vil det være færre barnehager som har behov for å bruke søknadsordningen.

Regjeringen har også foreslått å innføre en overgangsordning som begrenser hvor stor reduksjon en privat barnehage kan få i tilskudd de tre første årene etter at de nye tilskuddsreglene har trådt i kraft. Formålet med ordningen er å gi barnehager som får reduksjon i det samlede tilskuddet tid til å tilpasse driften til de nye økonomiske forutsetningene.

Ny finansieringsforskrift skal ikke bare ha regler om søknadsordning for pensjon, men også regler om det ordinære pensjonstilskuddet, driftstilskuddet, eiendomstilskuddet, og andre regler. Det er nødvendig å fastsette ny finansieringsforskrift i løpet av kort tid for å sikre tilstrekkelig forutsigbarhet for de private barnehagene, og ikke minst for kommunene som skal gå i gang med en helt ny tilskuddsberegning allerede denne våren. Forskriften vil derfor fastsettes før det er avklart om og hvilke endringer som skal gjøres i søknadsordningen for pensjonstilskudd. Eventuelle endringer i søknadsordningen vil derfor gjøres i den nye forskriften