Spørsmål

Margret Hagerup (H): Erkjenner helseministeren at Norges lave betalingsvilje og strenge prisregulering av legemidler kan bidra til at Norge nedprioriteres når produsenter fordeler knappe legemidler i verdensmarkedet, slik som for østrogenpreparater, og hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å sikre at norske pasienter ikke taper i konkurransen om tilgang til nødvendige legemidler?

Begrunnelse

Norsk legemiddelpolitikk bygger på fire mål: likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, lavest mulig pris, riktig bruk av legemidler og tilrettelegging for forskning og innovasjon. Disse målene skal balanseres mot hverandre. I praksis oppleves det imidlertid ofte som at hensynet til lavest mulig pris tillegges størst vekt.
Statsråden har tidligere vist til at mangelen på østrogenpreparater er et globalt problem, og at Norge som et lite marked kan bli nedprioritert i leveranser. Når dette samtidig kombineres med et lavt prisnivå og begrenset betalingsvilje sammenlignet med andre land, er det grunn til å stille spørsmål ved om norsk legemiddelpolitikk i praksis bidrar til å forsterke problemet.
Ved global knapphet må produsenter prioritere hvilke markeder som får leveranser, og økonomiske rammevilkår vil naturlig spille en rolle i slike prioriteringer. Dersom hensynet til pris veier tyngst, kan det føre til at andre legemiddelpolitiske mål – særlig tilgang og forsyningssikkerhet – i mindre grad blir ivaretatt.
Det er derfor behov for å få klarhet i om statsråden mener dagens politikk i tilstrekkelig grad balanserer de fire legemiddelpolitiske målene, og om regjeringen er villig til å bruke pris, fleksibilitet eller internasjonalt samarbeid mer aktivt for å sikre at norske pasienter ikke taper i konkurransen om tilgang til nødvendige legemidler.

Svar

Jan Christian Vestre: Direktoratet for medisinske produkter (DMP) er gitt et overordnet og helhetlig ansvar for forsyningssikkerhet av legemidler. DMP fokuserer ikke utelukkende på ett legemiddelpolitisk mål om gangen, men balanserer disse mot hverandre.
Fastsettelse av maksimalpris i Norge for patenterte legemidler tar utgangspunkt i apotekenes innkjøpspriser på samme legemiddel i opptil ni andre vest-europeiske land. Prisen i Norge fastsettes normalt som gjennomsnittet av de tre laveste prisene som er rapportert. DMP revurderer maksimalpris årlig for de mest omsatte virkestoffene. Hensikten med prisrevurdering er at maksimalprisene skal reflektere utviklingen i det europeiske prisbildet. Den norske maksimalprisen faller derfor ikke under det nivået leverandørene er villig til å levere til ellers i Europa.
Det er riktig at prisene er forholdsvis lave på generiske legemidler, men stort sett på linje med våre nordiske naboland. Likevel balanseres også her målet om lavest mulig pris, mot målet om sikker tilgang, og utviklingen følges løpende. DMP har effektive virkemidler for å sikre tilgang, deriblant mulighet for å innvilge tillatelse til salg av legemidler fra andre land og å øke prisene på enkelt produkter ved behov for det. En videreutvikling og ev. utvidelse av virkemiddelapparatet er til vurdering. Vi jobber også aktivt mot ulike internasjonale fora for å innlemme Norge i europeiske initiativer og tiltak som bidrar til bedre tilgjengelighet til viktige legemidler.
Som representanten viser til er mangelen på østrogenpreparater, som for de fleste mangelsituasjoner, ikke et særnorsk fenomen. Dette er et internasjonalt problem som ofte er felles for hele Europa. Leveringsproblemer forårsaket av en sterk vekst i etterspørsel har ført til mangel på østrogenpreparater i mange land, for eksempel Storbritannia, Australia og våre nordiske naboland.
DMP har jobbet aktivt for å få flere produkter på det norske markedet, og i februar ble et nytt hormonplaster lansert i Norge. Jeg håper det betyr bedre og mer stabil forsyning av hormonplaster fremover.