Spørsmål

Anne Grethe Hauan (FrP): Kan statsråden avklara om Helse Sør-Øst RHF eller Sykehuset i Vestfold HF arbeider med planar om å redusera, flytta eller avvikla smertebehandlingstilbodet i Tønsberg, og kva vil statsråden gjera for å sikra at pasientar i Vestfold ikkje mistar eit viktig behandlingstilbod?

Begrunnelse

Pasientar med langvarige smerter i Vestfold fortel at dei har fått beskjed om at smertebehandlingstilbodet ved Sykehuset i Vestfold HF i Tønsberg kan forsvinna eller bli kraftig endra i løpet av 2026. Samtidig står pasientar midt i behandlinga og veit ikkje om oppfølginga deira finst neste år.

Dette skapar stor uro – både blant pasientar og blant fagfolk som jobbar ved klinikken. Når signal om at eit spesialisert behandlingstilbod kan forsvinna blir gitt utan klare avklaringar, risikerer ein å riva ned eit fagmiljø og svekka behandlingstilbodet før noko som helst er avgjort.

Langvarige smerter rammar svært mange menneske og er ei av dei viktigaste årsakene til redusert livskvalitet og fråfall frå arbeid. Pasientar med kroniske smerter opplever altfor ofte å bli sende rundt i systemet utan å få reell hjelp. Då er det alvorleg dersom eit viktig spesialisert behandlingstilbod i Vestfold står i fare for å bli svekka eller forsvinna.

Svar

Jan Christian Vestre: I sin begrunnelse sier representanten Hauan at mange mennesker er rammet av langvarige smertetilstander og at mange pasienter opplever å bli sendt rundt i helsetjenesten uten å få avklart diagnose og behandling. Denne beskrivelsen kan jeg slutte meg til. Pasienter med smertetilstander opplever for ofte tilfeldige utrednings- og behandlingsforløp, uten et klart behandleransvar og med varierende tilbud hos fastlege og sykehus.
For å styrke tilbudet til denne pasientgruppen lanserte Helsedirektoratet i april 2025 et nasjonalt pasientforløp for langvarige og sammensatte smertetilstander. For at smerteklinikkene skal få tid til tilpasning og organisering av tjenesten, vil pasientforløpet ifølge Helsedirektoratet bli gradvis innført i inneværende år. Formålet er å gi et helhetlig faglig tilbud til mennesker med sterke, langvarige smerter
Erfaringer fra Trondheim viser at et slikt helhetlig tilbud vil føre til at forskrivning av opioider og avhengighet går ned, at flere får en tidlig avklaring av sin smertetilstand og dermed mulighet for behandling, og at et samarbeid med Nav gjør at flere kommer tilbake til arbeid. På denne måten kan forløpet bidra til å oppfylle flere av regjeringens prioriterte mål.
Det pågår også et stort forskningsprosjekt, PainPath, som er en multisenterstudie på St. Olavs hospital HF, Helse Bergen HF, Sykehuset Innlandet HF og Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Studien har fått 23,7 mill. kroner fra Nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten for å teste effekten av det nasjonale pasientforløpet sammenliknet med annen smertebehandling. Rundt 400 pasienter skal inkluderes i studien. Det er viktig at vi også har etablert NorPain, som er et nasjonalt kvalitetsregister for smerteklinikker. Registeret har fått nasjonal status og har startet i 2026. Alle smerteklinikkene skal registrere aktivitet og pasientdata inn i NorPain.
Når det gjelder representantens konkrete spørsmål om behandlingstilbudet på Sykehuset i Vestfold HF, har departementet innhentet følgende informasjon fra Helse Sør-Øst RHF:

«Gjennom å opprette et felles henvisningsmottak ønsker Sykehuset i Vestfold å etablere et mer samordnet tilbud til pasienter med smerter, plager og uspesifikke symptomer. I stedet for mange veier inn til sykehuset, med ulik oppfølging og behandling, skal disse pasientene nå få én vei inn. Målet er å unngå forskjellsbehandling av pasientgrupper og forhindre at pasientene sendes rundt i systemet, slik representanten beskriver.
Det nye henvisningsmottaket vil ligge i nevrologi- og rehabiliteringsklinikken, og bemannes av en tverrfaglig gruppe som dekker alle relevante fagområder, som anestesi/smertemedisin, fysikalsk medisin, psykolog, fysioterapeut og eventuelt andre relevante spesialister. Etter vurdering av henvisningene får pasienten tilbud om den utredning og behandling som er riktig for den enkelte.
Flere av de tverrfaglige tilbudene som er i dagens smertepoliklinikk i Tønsberg, flyttes til Kysthospitalet i Stavern, mens andre pasientgrupper og behandlinger flyttes til andre spesialiserte poliklinikker ved sykehuset i Tønsberg. Noen tilbud vil opphøre, fordi de ikke hører hjemme i spesialisthelsetjenesten, men finnes i andre deler av helsetjenesten. Eksempler på dette er medisinsk yoga og vedlikeholdsbehandling med smerteplaster.
Den delen av smertepoliklinikken som ledes av høyspesialiserte anestesileger vil videreføres. Pasienter som har behov for det, vil fortsatt bli vurdert av anestesilege og få tilbud om de samme behandlingene som i dag, eksempelvis kulde- eller varmebehandling av enkeltnerver, infusjonsbehandling og nerveblokader. Pasienter som har dokumentert nytte av behandlingene, kan få dem over tid. For enkelte pasienter som har mottatt slike behandlinger i mange år, kan det være aktuelt å vurdere alternative behandlingsmetoder i samråd med pasienten.
Omleggingen vil frigjøre noe kapasitet hos smertespesialistene ved sykehuset. Denne kapasiteten skal brukes til å styrke tilbudet til inneliggende pasienter med smerteproblematikk og til å etablere et oppfølgingstilbud etter utskrivelse.»

Ut fra den informasjonen jeg har mottatt fra Helse Sør-Øst RHF, går det frem at Sykehuset i Vestfold HF mener at omleggingen vil gi smertepasienter et mer samordnet og helhetlig tilbud, og at den høyspesialiserte kompetansen brukes der den gir størst nytte.