Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2006 (2025-2026)
Innlevert: 08.03.2026
Sendt: 16.03.2026
Besvart: 23.03.2026 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Kristoffer Sivertsen (FrP): Mener statsråden at staten, i prosjektet med nytt Rogaland Teater og Stavanger museum, bør dekke en større andel av investeringskostnadene som står i forhold til statens eierskap i Rogaland Teater?
I et tidligere skriftlig spørsmål om statlig finansiering av teater- og museumsbygg viste statsråden til at hovedregelen i ordningen for nasjonale kulturbygg er at staten bidrar med inntil én tredjedel av kostnadene, og at unntak særlig kan være aktuelt der staten er eneste offentlige finansiør av virksomheten i bygget. Statsråden understreket samtidig betydningen av lokal og regional forankring og medfinansiering. Rogaland Teater er ett av teatrene her i landet hvor staten er majoritetseier, mens kommune og fylkeskommune eier resten. Forrige uke vedtok et tilnærmet samstemt Stavanger bystyre å gå videre med nytt Rogaland Teater og Stavanger museum på Kannikhøyden. Når staten har en eierandel på 66 prosent i Rogaland Teater, reiser det et prinsipielt spørsmål om statens finansielle ansvar i et prosjekt som i stor grad skal ivareta denne
institusjonens og regionens framtidige behov. Det er derfor behov for en avklaring på om statsråden mener statens bidrag bør reflektere statens eierandel, eller om regjeringen holder fast ved at hovedregelen om én tredjedel skal ligge også i denne typen prosjekter som har tydelig nasjonal betydning.

Lubna Boby Jaffery: Som jeg redegjorde for i mitt svar på forrige spørsmål (nr. 1616) fra representant Sivertsen i februar, er hovedregelen for prosjekter under ordningen Nasjonale kulturbygg at den statlige andelen er på inntil 1/3 av den delen av totalbudsjettet som faller inn under formålet for ordningen.
De aller fleste som mottar tilskudd over Nasjonale kulturbygg skal skape arenaer nettopp for kulturinstitusjoner som mottar driftstilskudd fra staten. I de fleste tilfeller er den statlige andelen av det offentlige driftstilskuddet på godt over 1/3, uten at dette gir grunnlag for å fravike hovedregelen og øke den statlige andelen av investeringen.
I det konkrete tilfellet med prosjektet på Kannikhøyden i Stavanger, har Stavanger kommune søkt om statlig medfinansiering til et byggeprosjekt som skal samlokalisere og skaffe til veie bedre egnede lokaler for Rogaland Teater og Museum Stavanger, i form av nybygg og oppgradering av eksisterende bygg. Begge institusjonene mottar driftstilskudd fra stat, fylke og kommune. Staten eier 2/3 av teateret, mens den øvrige 1/3 eies av Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune. Museum Stavanger AS eies imidlertid 100 % av fylke og kommune. Det ferdige bygget skal eies av museet og teatret i fellesskap.
Dette skaper et forholdsvis komplekst bilde, og det vil være naturlig at jeg har en dialog med partene om hvordan finansieringen av prosjektet bør fordeles i forkant av en eventuell statlig medvirkning. Jeg har notert meg at Stavanger kommune fra i fjor til i år har økt forventningene til staten gjennom å øke søknadsbeløpet fra 1/3 til 1/2 statlig medvirkning i et totalprosjekt på over 3,5 mrd. kroner.
Dette er bare en av 49 søknader til ordningen Nasjonale kulturbygg, og jeg vil ha denne problemstillingen i mente i det videre arbeidet med 2027-budsjettet.