Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1884 (2025-2026)
Innlevert: 08.03.2026
Sendt: 09.03.2026
Besvart: 17.03.2026 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung

Guri Melby (V): Er statsråden enig i at det er nødvendig, og minst at det haster, å sikre at alle kritiske basestasjoner minst 72 timers nødstrøm, slik at folk i en krisesituasjon kan ringe nødnummer, myndighetene kan sende ut viktige meldinger og Forsvaret ha samband?
Mobil- og datanett er nervesystemet i et moderne samfunn. Under ekstremvær og strømutfall mister folk nå mobildekning i løpet av få timer. Dette skjedde i en rekke kommuner etter stormen “Amy” i 2025. Etter bare noen timers strømbrudd forsvant mobildekningen, noe som kan ha livsfarlige konsekvenser. I en krigssituasjon vil sabotasje mot strømforsyningen raskt kunne slå ut kommunikasjonen dersom ikke basestasjonene har reservekraft. Da risikerer vi å stå blinde og døve midt i krisen. I 2015 innførte Nkom krav om beskjedne 2–4 timers reservestrøm for basestasjoner. Dette er langt fra nok. Regjeringens pilotprosjekt “Forsterket ekom” gir 72 timer nødstrøm, men bare til et begrenset antall master. Så langt er bare 102 av landets 356 kommuner dekket med 72-timers reservestrøm, finansiert over statsbudsjettet. Selv med økt satsing planlegges kun ~200 kommuner dekket innen 2030. Med andre ord vil et stort antall lokalsamfunn fortsatt stå uten robust nøddekning. Undertegnede er bekymret for at dette lange tidsperspektivet vitner om manglende hastverk. Til sammenligning er mobilnettene i våre naboland bedre rustet. Finland og Baltikum har bygget ut mer omfattende nødstrømløsninger som standard etter erfaringer med russisk påvirkning.

Karianne O. Tung: Sikkerhet og robusthet i den digitale grunnmuren er høyt på dagsorden for regjeringen. Norge står ovenfor en ny og sikkerhetspolitisk krevende situasjon som må håndteres, og stadig økende ekstremvær. Sikre og robuste mobil- og bredbåndsnett er avgjørende for å opprettholde kritiske samfunnstjenester, både under normale forhold, i kriser og i krig.
Derfor la vi la 1. september 2025 frem Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur - Elektronisk kommunikasjon i fred, krise og krig. Det ble over statsbudsjettet for 2026 bevilget over 400 millioner kroner for å realisere planen, dette er en dobling fra 2025.
Dette er en sikkerhetsplan med en rekke tiltak for å forbedre sikkerheten og robustheten i elektroniske kommunikasjonsnett. Blant annet legger vi opp til å doble utrullingshastigheten for programmet Forsterket ekom der 102 kommuner har fått doble føringsveier og minst 72 timers reservestrøm for basestasjoner på en viktig lokasjon i kommunen.
Planen er at ca. 20 nye kommuner i året skal dra nytte av programmet frem mot 2030. Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur legger også opp til at beredskapen skal styrkes for ytterligere 100 tettsteder og opp til 300 utvalgte basestasjoner. Gjennom dette tiltaket vil vi styrke reservestrømkapasiteten og samband til basestasjoner i utsatte områder for å styrke motstandsdyktigheten mot langvarig strømutfall. Tiltaket skal sikre nok reserve strømkapasitet til at tjenester opprettholdes i 8-24 timer ved strømbrudd, noe som kan hindre at et enkelt fiber- eller strømbrudd resulterer i tjenesteutfall. For 2026 skal dette tiltaket piloteres i utvalgte kommuner i regi av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og mobiloperatørene.
Nkoms gjennomgang av rapporterte utfall i mobilnettene i perioden 2019-2024, viser at en økning av reservestrøm fra 4 timer til 8-12 timer, kombinert med flere digitale føringsveier til lokasjoner som er spesielt utsatt for hyppige og langvarige strømutfall, vil redusere antall utfall med 50-70 % i de berørte områdene. Dette viser at forsterkningene virker. Jeg mener at det er viktig å prioritere innsatsen med fortsatt å styrke den digitale infrastrukturen.
Jeg inviterte også ordførere og statsforvaltere i en rekke kommuner og fylker som har vært hardt rammet av ekomutfall det siste året, til et møte 16. mars for å høre om deres erfaringer fra disse hendelsene. Jeg håper å dra nytte av informasjon i det videre arbeid med å forsterke den digitale grunnmuren i tiden fremover, slik at vi står bedre rustet når krisene treffer oss.