Spørsmål

Anette Carnarius Elseth (FrP): Det har nylig kommet frem at fylkeskommunene er utelatt i den nasjonale beredskaps- og totalforsvarsplanleggingen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal lage veileder også for fylkeskommunenes rolle, men den er ikke planlagt publisert før juni 2026.
Ser justisministeren at den sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at det raskere må på plass beredskapsplaner også for fylkeskommunens rolle, slik at hele det norske samfunnet kan bli bedre forberedt?

Begrunnelse

Regjeringen har vedtatt at 2026 skal være et «Totalforsvarsår» med mål om å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig gjennom tett samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet.

Samtidig er fylkeskommunene utelatt i den nasjonale beredskaps- og totalforsvarsplanleggingen. Dette skaper usikkerhet. Fylkeskommunene er ikke gitt en klar rolle, og er i praksis er «glemt» i planverket.

Dermed vet ikke fylkene hva de skal planlegge for, hvilke oppgaver de skal ha i en krise, og hvordan de skal samarbeide med staten og kommunene.
De er ikke involvert i planlegging og øvelser, og fylkeskommunene skal heller ikke ha blitt invitert inn i større beredskapsøvelser knyttet til regjeringens satsing i «Totalforsvarsåret» 2026.

Så lenge vi har et mellomnivå mellom kommune og stat i Norge, kan viktige ressurser bli oversett dersom vi ser bort i fra fylkeskommunen i totalforsvaret. Fylkeskommunene sitter i dag på flere ressurser som kan være avgjørende i kriser, som kollektivtransport (busser og transportkapasitet), fylkesveier, og eiendom som videregående skoler som kan brukes til innkvartering. Uten klare planer blir det vanskelig å bruke ressursene effektivt i en krise eller krigssituasjon.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig