Spørsmål

Kristian August Eilertsen (FrP): Vil statsråden foreta et tilsyn av saksbehandlingspraksisen i Harstad kommune knyttet til behandling av byggesaker, og vil statsråden vurdere hvilke statlige virkemidler som kan tas i bruk for å sikre at kommunen overholder lovpålagte frister, slik at viktige prosjekter ikke forsinkes eller stanses som følge av manglende kommunal saksbehandling innen lovpålagte frister?

Begrunnelse

Effektiv kommunal saksbehandling er avgjørende for å sikre fremdrift i byggesaker, herunder boligprosjekter. Sistnevnte er viktig for å nå de nasjonale målene om økt boligbygging, særlig i distriktene.
Plan- og bygningsloven stiller klare krav til saksbehandlingsfrister for å sikre forutsigbarhet både for innbyggere og næringsliv. Når slike frister ikke overholdes, skaper det uforutsigbarhet, økonomisk risiko og i verste fall stopp i prosjekter som er viktige for lokal utvikling og bosetting.
Harstad kommune har over lang tid hatt hundrevis av ubehandlede byggesaker liggende. Flere av disse har ligget på vent lenge etter utløpt frist. Enkelte av sakene er omtalt i media, der blant annet en reguleringssak fortsatt står ubehandlet over 13 måneder etter fristens utløp. Dette eksemplet illustrerer en praksis hos Harstad kommune som er uforenlig med lovens intensjoner. At entreprenøren ikke får svar hverken på henvendelser til kommunen, forsterker følelsen av handlingslammelse.
Dersom kommuner ikke har kapasitet eller prioriterer saksbehandlingen feil, får dette direkte konsekvenser for boligtilbudet, for regionale bygg- og anleggsaktører og for måloppnåelsen i statens politikk. Det er derfor nødvendig at statsråden vurderer hvilke statlige virkemidler som finnes, og eventuelt må utvikles, for å sikre at lovpålagte frister faktisk overholdes og at viktige boligprosjekter ikke stopper opp som følge av kommunal svikt.

Svar

Bjørnar Skjæran: Myndigheten til å behandle og avgjøre byggesaker etter plan- og bygningsloven er lagt til kommunen, og det er ikke etablert noe statlig tilsyn som kan kontrollere at plan- og bygningsloven følges i den enkelte kommune. Jeg kan derfor ikke føre tilsyn. Plan- og bygningsloven inneholder imidlertid allerede regler som skal bidra til at kommunene overholder lovpålagte saksbehandlingsfrister i byggesaker. Utgangspunktet er at dersom fristen overskrides, skal byggesaksgebyret reduseres med 25 prosent for hver påbegynt uke etter fristens utløp. Dette skal bidra til at sakene behandles innen fristen. Jeg legger til grunn at Harstad kommune sørger for at saksbehandlingen er på et forsvarlig nivå og følger opp sine lovpålagte oppgaver.

Jeg er opptatt av å ta ned tiden i plan- og byggesaker. Høsten 2025 hadde vi på høring to forslag for å effektivisere byggesaksbehandlingen. Dette gjaldt endringer i reglene om beregning av tidsfrister og kravene til søknadsdokumentasjon. Endringene skal bidra til at reglene om gebyrreduksjon bli et enda mer effektivt virkemiddel for å bidra til at saksbehandlingsfristene overholdes i kommunene, i tillegg til at det blir mer forutsigbart for søkere. Disse forslagene arbeider vi nå videre med, med sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget. I tillegg arbeider vi med å gjøre plan- og byggesaksprosessene digitale. Økt digitalisering, sammen med forenkling og tydeliggjøring av regelverket, er viktige tiltak for å gjøre byggesaksbehandlingen mer forutsigbar og effektiv.

Plan- og bygningsloven inneholder enkelte frister for behandlingen av plansaker, men det er i stor grad opp til kommunen å styre fremdriften i planprosessen. I motsetning til byggesaker er det ikke knyttet rettsvirkninger til fristoverskridelser i plansaker. Plansaker er ofte komplekse, og det kan få uheldige konsekvenser å knytte automatiske rettsvirkninger til fristbrudd. Kommunene må ha tid til å foreta en forsvarlig og grundig saksbehandling, og det er et viktig prinsipp at planer vedtas av folkevalgte organer. En automatisk rettsvirkning ved fristbrudd vil kunne svekke det kommunale selvstyret og gjøre det vanskeligere å sikre at nasjonale og regionale interesser blir ivaretatt i planbehandlingen. Spørsmålet om å knytte rettsvirkninger til fristoverskridelser i plansaker ble også vurdert i forbindelse med Ot.prp. nr. 113 (2001–2002), men ble ikke fulgt opp, og jeg mener heller ikke at dette er et hensiktsmessig virkemiddel.

Etter mitt syn er det mer hensiktsmessig å arbeide med tiltak som legger til rette for mer effektive planprosesser, blant annet gjennom bedre rammebetingelser og økt digitalisering av planarbeidet.