Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1911 (2025-2026)

Innlevert: 10.03.2026
Sendt: 10.03.2026
Besvart: 17.03.2026 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Mener statsråden det er riktig å nekte kommuner tilgang til investeringstilskudd fra Husbanken til bygging av krisesenter, slik at kommuner ikke får mulighet til å bygge nye og mer egnede krisesenter for personer som søker tilflukt fra vold og overgrep?

Begrunnelse

I NRK Nyhetsmorgen 10. mars ble det omtalt svært kritikkverdige boforhold ved krisesenteret på Stord, som driftes av Krisesenter Vest IKS. Ifølge saken er det blant annet sopp, betydelig slitasje og gamle uegnede boliger som benyttes av voksne og barn som har flyktet fra vold og overgrep.

I samme sak fremgår det at man ønsker å bygge nye og mer egnede lokaler for å ivareta denne sårbare gruppen, men at økonomi setter en stopper for dette. For mange kommuner er investeringstilskuddet fra Husbanken et viktig virkemiddel for å kunne realisere byggeprosjekter, slik man blant annet gjør ved bygging av sykehjemsplasser.

Barne- og familiedepartementet uttaler imidlertid i saken at det er uaktuelt å gi investeringstilskudd fra Husbanken til krisesenter. I den forbindelse kan det fremstå som at staten ikke vil bidra til å sikre bedre og mer egnede lokaler for personer som oppholder seg i krisesenter.

Det er derfor grunn til å spørre om statsråden mener at dagens tilstand ved flere krisesenter, slik det blant annet ble beskrevet fra Stord, er tilstrekkelig god for å ivareta personer i en svært sårbar situasjon.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Jeg viser til svar fra kommunal- og distriktsministeren på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 419 av 17. november 2025, og mitt svar av 2. januar 2026 på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1281 om samme tema. Til besvarelsen av dette spørsmålet har Kommunal- og distriktsdepartementet, som ansvarlig departement for Husbankens tilskuddsordninger, og Helse- og omsorgsdepartementet som ansvarlig departement for Husbankens investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem, gitt innspill.

Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og grov kriminalitet, og krisesentertilbudet er et av de viktigste beskyttelses- og veiledningstilbudene for kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Alle som blir utsatt for vold i nære relasjoner, skal få et trygt og tilpasset krisesentertilbud, uansett hvem de er og hvilken livssituasjon de er i. Krisesentertilbudet er et lovpålagt kommunalt ansvar etter krisesenterlova, og er finansiert over kommunerammen.

Krisesentrene gir et midlertidig tilbud til personer som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Samfunnsoppdraget til Husbanken er å forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmarkedet, bidra til at flere kan skaffe og beholde en egnet bolig og støtte kommunene i det boligpolitiske arbeidet deres. Det ligger ikke innenfor Husbankens samfunnsoppdrag å gi støtte til midlertidige botilbud fra sine ordinære virkemidler, slik krisesenter er. Videre går investeringstilskuddet til sykehjemsplasser og omsorgsboliger til personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester. Formålet er å stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av heldøgns omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemming. Tilskuddet er dermed ikke direkte rettet mot kortsiktige eller midlertidige botilbud eller opphold, slik krisesenter er. Krisesentertilbudet faller med andre ord utenfor ordningen, og det er derfor ikke slik at kommuner «nektes» tilgang til investeringstilskuddet.

Det er forskjeller mellom hvordan kommunene har lykkes med å utvikle et godt krisesentertilbud, og det er avdekket behov for oppgradering av krisesenterbygg flere steder. Uegnede lokaler og bygg kan hindre kommuner fra å levere fullgode tjenester i tråd med loven. Slik loven har vært siden 2010, er det et kommunalt ansvar å sørge for et forsvarlig og tilpasset krisesentertilbud, og det er ingen stengsler for at kommunene kan bygge nye og mer egnede krisesenterlokaler. Kommunene kan selv bestemme hvordan tjenesten skal organiseres og finansieres. De fleste krisesentrene er i dag eid eller driftet i samarbeid mellom flere kommuner, noe som gjør det mulig å dele kostnader ved for eksempel fornyelse av bygg. Etter det jeg er kjent med, er dette ofte vellykkede samarbeid, også med hensyn til bygg. Romerike Krisesenter IKS er et godt eksempel. Jeg håper at kommunene også kan dra læring av hverandre for hvordan man kan lykkes i å tilby gode krisesentertilbud innenfor det ansvaret Stortinget har lagt til kommunene.

Jeg forstår at det er krevende tider med hensyn til prioriteringer for kommunene, som gjør en solid jobb. Regjeringen er opptatt av å støtte opp under kommunene, og kommunene og fylkeskommunene ble samlet styrket med om lag 16 milliarder kroner i 2025, og ytterligere styrket med 8,3 milliarder kroner i 2026.