Spørsmål

Seher Aydar (R): ME-syke har lenge vært utsatt for stigma og utdaterte krav fra NAV for å oppnå rett på uføretrygd. Derfor stilte vi forslag for å bedre ME-sykes trygderettigheter, der det ble vedtatt gjennomgang av regelverk og praksis for å sikre at ivaretakelse av CFS/ME-sykes rett til likebehandling med tanke på krav om hensiktsmessig behandling ved søknad om uføretrygd. Likevel blir folk fortsatt avkrevd b.la kognitiv terapi i forbindelse med trygderettigheter, i strid med intensjonen.
Hvordan blir Stortingets vedtak fulgt opp i praksis?

Begrunnelse

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg har fått oversendt spørsmålet fra Helse- og omsorgsministeren, siden uføretrygd er mitt ansvarsområde.
De fleste som søker om uføretrygd har mottatt arbeidsavklaringspenger. I arbeidsavklaringspengeperioden avklares mulighetene for å skaffe eller beholde arbeid. Det er en aktivitets¬plikt knyttet til mottak av sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Slike aktiviteter vil typisk være å gjennomgå hensiktsmessig medisinsk behandling eller arbeidsrettede tiltak med sikte på å beholde eller skaffe seg arbeid. Behandlingskravet er dynamisk, det vil si at det er helsevesenet sin vurdering og tilbud som til enhver tid danner grunnlag for å vurdere hva som er hensiktsmessig.
For uføretrygd er det et vilkår i folketrygdloven at man allerede har gjennomgått hensiktsmessig behandling eller andre tiltak uten at evnen til å utføre et inntektsgivende arbeid er bedret. Hvilke aktiviteter og behandling som er aktuelle mens man mottar arbeidsavklaringspenger må derfor ses i sammenheng med uføreordningens krav om hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak.
Som det står i Prop. 1S (2023–2024) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet (del II, kapittel 2655 Uførhet), ble tidligere CFS/ME omtalt som en egen diagnosegruppe i Arbeids- og velferdsetatens rundskriv. Rundskrivet ble imidlertid endret fordi folketrygdloven ikke skiller mellom ulike diagnoser knyttet til retten til uføretrygd. Derfor ble den tidligere omtalen av CFS/ME tatt ut.
Loven stiller som nevnt vilkår om gjennomføring av hensiktsmessig behandling og arbeids-rettede tiltak før uføretrygd kan innvilges. Som for andre pasientgrupper må vurderingen av hva som skal anses hensiktsmessig baseres på helsevesenets anbefalinger og tilbud i forbindelse med den aktuelle sykdommen. Departementet verken ønsker eller kan gi konkrete føringer om hva dette skal innebære i det enkelte tilfellet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at Helsedirektoratet har sendt et utkast til Nasjonal faglig retningslinje for langvarig utmattelse, inkludert ME/CFS på høring med frist 4. mai 2026. Det framgår av høringsbrevet at formålet med de nye reviderte retningslinjene er at pasienter med langvarig utmattelse, inkludert ME/CFS, får kunnskapsbasert, individuelt tilpasset helsehjelp som bidrar til økt livskvalitet, mestring og bedring, samt at helsepersonell opplever å ha tydelige råd for hvordan utredning, behandling og oppfølging kan gjennom¬føres slik at møter mellom pasienter og helsepersonell preges av tillit og trygghet.
Etaten benytter seg av en kunnskapsbank med råd som er i samsvar med Helsedirektoratets nasjonale veileder, og denne oppdateres når nye retningslinjer fra Helsedirektoratet publiseres. Rådene i kunnskapsbanken tjener som veiledning for etatens saksbehandlere. Dersom saken ikke inneholder tilstrekkelige medisinske opplysninger til å ta stilling til om vilkåret om hensiktsmessig behandling og/eller arbeidsrettede tiltak er oppfylt når det fremmes krav om uføretrygd, kan rådene danne grunnlag for innhenting av ytterligere medisinske opplysninger og anbefalinger. Avgjørende for utfallet vil være de medisinske opplysningene i den konkrete saken og fastlegens/spesialisthelsetjenestens vurdering
Jeg vil også trekke frem at det i etterkant av Stortingets vedtak har blitt innført en endring i samarbeidsrutinene i Arbeids- og velferdsetaten slik at viktigheten rundt en god dialog mellom de lokale kontorene og NAV Arbeid og ytelser (enheten som fatter vedtakene) er kommet tydeligere fram. Jeg er opptatt av at nødvendig avklaring bør skje i perioden hvor vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger slik at medisinske opplysninger og anbefalinger om eventuelle hensiktsmessige behandlingstiltak er innhentet og fulgt opp i forkant av at det fremmes krav om uføretrygd.