Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1925 (2025-2026)
Innlevert: 11.03.2026
Sendt: 11.03.2026
Til behandling

Kristian August Eilertsen (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvorfor regjeringen fortsatt ikke har etablert beredskapsavtaler med norske legemiddelprodusenter til tross for klare stortingsvedtak, hvorfor departementet har utkvittert disse vedtakene basert på et faggrunnlag som bransjen selv mener er feilaktig tolket, og om statsråden nå vil ta initiativ til å inngå reelle og bindende beredskapsavtaler som sikrer norsk produksjonskapasitet for kritiske legemidler og vaksiner?
Erfaringene fra koronapandemien viste hvor sårbar Norge er for svikt i internasjonale forsyningskjeder for legemidler. I 2020 og 2021 vedtok Stortinget – med Fremskrittspartiet som pådriver – at regjeringen snarest mulig skulle etablere en beredskapsmodell og gå i dialog med norske legemiddelprodusenter med sikte på å inngå konkrete beredskapsavtaler. Likevel opplyser Direktoratet for medisinske produkter (DMP) nå at de ikke kjenner til at det finnes noen slike avtaler, og at direktoratet heller ikke har myndighet til å inngå dem.
Norske produsenter på sin side peker på at de kan omstille seg til å produsere kritiske legemidler i løpet av uker, men det forutsetter at staten har inngått forhåndsavtaler og sikret tilgang til råvarer.
Bransjen mener videre at Stortingets vedtak feilaktig er utkvittert med feil grunnlag, basert på en kartlegging fra våren 2020 som ikke vurderte muligheten for omstilling ved forhåndsavtaler.
Samtidig viser historikken at Norge tidligere hadde nasjonal produksjon av vaksiner frem til den rødgrønne regjeringen la den ned i 2011, og både NHO, LO og Norsk Industri har i ettertid pekt på at norsk produksjon igjen kan bygges opp dersom det finnes politisk vilje og langsiktige avtaler.
Slik verdenssituasjonen har utviklet seg de siste årene blir dette et stadig viktigere spørsmål om nasjonal sikkerhet, beredskap og evnen til å sikre tilgang på livsviktige legemidler ved krise, konflikt eller krig.
Svaret er ennå ikke tilgjengelig