Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Flere oppdrettere ønsker å investere i nullutslipsløsninger, men per i dag mangler det insentiver for dette med unntak av for de som har fått nedtrekk i røde-områder.
Vil fiskeri- og havministeren vurdere å utvide dagens miljøfleksibilitetsordning til også å gjelde i gule områder for oppdrettere som oppfyller §12 i Produksjonsområdeforskriften?

Begrunnelse

Regjeringen la i fjor frem første ledd i en miljøfleksibilitetsordning for havbruk. Ordningen åpner i første omgang for at oppdrettere som har fått reduksjon i produksjonskapasitet etter trafikklyssytement (røde-områder) kan utnytte den reduserte kapasiteten dersom de tar i bruk lukkede anlegg og teknologi.
Miljøfleksibilitetsordning for havbruk har vært etterlyst siden 2021, og Stortinget vedtok så sent som i 2024 at dette måtte komme på plass og det ble gjentatt i forbindelse med Havbruksmeldingen. 76% av tillatelseskapasiteten er nå definert som gul sone, og det svekker næringens muligheter til å utvide kapasiteten.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: I behandlingen av Meld. St. 24 (2024–2025) var Stortinget enig med regjeringen i at den fremtidige reguleringen av havbruksnæringen bør innrettes med individuelle insentiver for å sikre lav miljøpåvirkning og god fiskevelferd.

Regjeringen har vedtatt en ordning der oppdrettere kan bruke nedjustert produksjons¬kapasitet på særskilte miljøvilkår («BANK-ordningen»). Slik jeg forstår det, er det denne ordningen som refereres til som «miljøfleksibilitetsordningen» i spørsmålet. Den vedtatte ordningen skal bidra til utvikling av nye driftsformer med lavere miljøpåvirkning enn dagens åpne merder, og er ment som et første steg på veien mot å realisere prinsippene som ble lagt fram i havbruks-meldingen.

Dersom en aktør i et gult område tidligere har hatt nedtrekk, vil aktøren være omfattet av dagens ordning og dermed kunne ta i bruk tidligere nedtrukket kapasitet på særskilte vilkår selv om området ikke er grønt. Det samme gjelder for aktører i røde områder. Slik jeg tolker representanten Thorheims forslag, så bør aktørene i gule områder kunne få unntaksvekst etter samme kriterier som bruk av nedjustert produksjonskapasitet, i tillegg til å kunne få unntaksvekst som i dag. Etter min vurdering vil det være vanskelig å utvide ordningen uten å gjøre større tilpasninger for å sikre likebehandling, blant annet fordi de gule produksjons-områdene har ulik fargehistorikk.

Jeg har stor forståelse for at de aktørene som er klare til å investere i mer miljøvennlig teknologi, allerede i dag ønsker sterkere individuelle insentiver. Dette er jeg særlig bevisst på når jeg nå arbeider med å få på plass et nytt reguleringssystem med styrkede individuelle insentiver som skal gjelde for alle. Vi har mottatt flere innspill til ulike overgangsordninger som kan få fart på overgangen til driftsformer med lavere miljøpåvirkning og bedre fiskevelferd. Det vurderer jeg fortløpende. Jeg vil i den sammenheng også peke på at det er viktig at ev. overgangsordninger som innfases nå, også står seg når et nytt reguleringsregime er ferdig utviklet og implementeres, slik som den nylig vedtatte «BANK-ordningen».

Represen¬tantens forslag kan også forståes som at han mener at dagens regler for å kvalifisere for unntaksvekst bør endres til å samsvare med vilkårene i ordningen for bruk av nedjustert kapasitet. Det er i den forbindelse et poeng at kriteriene for unntaksvekst gjelder tidligere oppnådde resultater, mens vilkårene for bruk av nedjustert kapasitet gjelder framover i tid.

Jeg tar likevel med meg representanten Thorheim sitt forslag i det videre arbeidet med oppfølging av havbruksmeldingen.