Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hvordan følger regjeringen i praksis opp Stortingets anmodningsvedtak om å utvikle et helhetlig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden, og på hvilken måte har regjeringen sørget for involvering av et bredt sammensatt utvalg av forskere og fagfolk?

Begrunnelse

Det vises til det brede forliket i forbindelse med behandlingen av Havbruksmeldingen i juni i 2025, ref. Stortinget i vedtak nr. 1041/25 om at det skal utvikles et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden. I dette arbeidet skal det delta et bredt sammensett utvalg av forskere og fagfolk, og det skal fortsatt være åpenhet om metoder og modeller.
Av vedtaket følger det at utviklingen av et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag, skal gjøres av et bredere utvalg av forskere og fagfolk enn det som har vært tilfellet til nå.
Når rammevilkårene for landets nest største eksportnæring, og en av de viktigste distriktsnæringene vi har, ikke minst for kysten, i praksis skal bygge på effekten av én miljøfaktor, lakselus, må både kunnskapsgrunnlaget og målemetoder baseres på all tilgjengelig kunnskap for å redusere usikkerhet og faglig uenighet.
Det er spesielt viktig for villaksen. Det er observert en nedgang i villakspopulasjonene, og for å treffe målrettede og gode tiltak er det viktig at det beste kunnskapsgrunnlaget blir lagt til grunn. Det er også viktig for tilliten til fiskeri-, hav- og miljløforvaltning.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Jeg svarer på spørsmålet ut ifra mitt ansvar for miljøpåvirkning fra havbruk, inkludert lakseluspåvirkning på ville laksebestander. Det er klima- og miljøministeren som har det helhetlige ansvaret for anadrom laksefisk.
Først og fremst ser jeg at det er et behov for å tydeligere kommunisere hvordan dagens kunnskapsgrunnlag knyttet til lakseluspåvirkning på vill laksefisk blir til. Mye tyder på at dagens ordning for innhenting og vurdering av kunnskap om lusepåvirkning ikke er godt nok kjent. Dette ble også påpekt i evalueringen av trafikklyssystemet, og det arbeides i forvaltningen med å øke kunnskapen rundt dette.
All tilgjengelig kunnskap skal legges til grunn for ekspertenes vurderinger av lakselus-påvirkning på villaks i trafikklyssystemet. Dette er tydelig i mandatet til Ekspertgruppen og Styringsgruppen. Ekspertgruppen er satt sammen så bredt som mulig av personer med kompetanse på feltet. I løpet av de ti årene trafikklyssystemet har eksistert, har fagfolk og forskere fra Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, SINTEF Ocean AS, Norsk institutt for naturforskning, Rådgivende biologer AS (nå en del av Det norske Veritas), Uni Research/NORCE, Universitetet i Bergen og NTNU deltatt.
I mandatet til Ekspertgruppen står det bl.a. at Ekspertgruppen skal «gjøre en overordnet analyse av all tilgjengelig kunnskap i vurderingen av lakselusindusert villfiskdødelighet per produksjonsområde». «All tilgjengelig kunnskap» er publiserte fagfellevurderte artikler, vitenskapelige avhandlinger, data fra overvåkning, offentlig tilgjengelige rapporter (fra rapportserier og lignende), andre typer rapporter/data samt ervervet kunnskap som medlemmene i Ekspertgruppen besitter. All litteratur som benyttes i rapportene direkte, blir sitert på vanlig måte og listet opp i en litteraturliste som er standard for alt vitenskapelig arbeid. Kvalitetssikring av forskningsarbeid skjer gjennom fagfellevurderinger før publisering av arbeidet. Kommunikasjon mellom forskere om forskningsarbeider skjer gjennom vitenskapelige publikasjoner. Vitenskapelig uenighet ligger i forskningens natur. Å fremme og synliggjøre vitenskapelig uenighet er positivt for forskningens utvikling, og det bidrar til å forbedre kunnskapsgrunnlaget.
For å ha en felles plattform der all informasjon og alle relevante rapporter kan deles, er det opprettet en egen nettside, www.trafikklyssystemet.no. Her legger Styringsgruppen ut nyhetsmeldinger om frister for å fremme ny kunnskap (som ikke er publisert) før hver vurdering og invitasjoner til ulike møter. Styringsgruppen arrangerer hvert år dialogmøter der Ekspertgruppens rapporter og Styringsgruppens råd gjennomgås, og det kan gis kommentarer innspill. Videre arrangerer de arbeidsmøter hvor forskere kan legge fram ny kunnskap og nye synspunkter. Møtene er åpne for alle. Disse faste oppgavene er presisert i det siste mandatet til Styringsgruppen. Videre tar departementet imot og vurderer alle innspill, både skriftlige og muntlige, når fargelegging besluttes.
Jeg ser at flere etterlyser at Ekspertgruppen synliggjør usikkerheten i vurderingene. Dette er imidlertid noe de allerede gjør i svært detaljert grad. Dette understreker behovet for å synliggjøre det arbeidet og de vurderingene som faktisk gjøres. Samtidig er det viktig å si at ekspertene er tilstrekkelig sikre på sine vurderinger til å kunne komme med forsvarlige konklusjoner.
Vi har i dag et godt kunnskapsgrunnlag når det gjelder miljøpåvirkning fra havbruk, spesielt knyttet til påvirkning fra lakselus, men jeg er opptatt av at det stadig må utvikles. Dette reflekteres for eksempel i tildelingsbrevet til Havforskingsinstituttet, der et prioritert tiltak er at instituttet kontinuerlig skal forbedre kunnskapsgrunnlaget og utvikle risikorådgivningen for påvirkning fra akvakulturproduksjon til å bli mer dekkende og ta hensyn til samlet påvirkning. Det fremgår også av tildelingsbrevet til Veterinærinstituttet, som skal videreutvikle kunnskapen om hvordan lakselus fra oppdrett påvirker vill laksefisk. Det reflekteres videre i de betydelige midlene som bevilges til forsking på feltet. Det at kunnskapsgrunnlaget kan forbedres, betyr imidlertid ikke at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap til å kunne drive og regulere havbruk i Norge.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) vurderer årlig påvirkninger og status for norske laksebestander på oppdrag fra Miljødirektoratet. Det er fremdeles slik at VRL vurderer lakselus som den største trusselen mot anadrom laksefisk. I tillegg er bestander av villaks utsatt for en rekke andre påvirkninger. Dette inkluderer annen påvirkning fra havbruk, klimaendringer, sur nedbør, vannkraftregulering og andre fysiske inngrep, Gyrodactylus salaris, fremmede arter, som for eksempel pukkellaks, og miljøgifter.
Regjeringen er nå i prosess med å vurdere hvordan vi best følger opp anmodningsvedtak 1041 (2024–2025). I den forbindelse vil vi vurdere en rekke ulike løsninger. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte og på egnet tidspunkt vedrørende dette.
Avslutningsvis vil jeg nevne at en betydelig styrke ved virkemidlene regjeringen har foreslått i Havbruksmeldingen er at de tåler at kunnskapsgrunnlaget utvikles. For eksempel er en av fordelene med å skille mellom tillatelser til akvakultur og lusepåvirkningen at dersom vi løser luseproblemet, trenger vi ikke å gjøre om på tillatelsessystemet. I en slik situasjon vil f.eks. en luseavgift eller lusekvote kunne avvikles.