Spørsmål

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Hva vil høyere utdannings- og forskningsministeren gjøre for at sykepleiere som har utdanning fra utenfor EU / EØS, raskere enn i dag kan få kompletterende utdanning med påfølgende autorisasjon, slik at de kan få bidra i helsetjenestene slik vi trenger og de ønsker?

Begrunnelse

Mangel på sykepleiere er et kjent globalt fenomen. I 2040 vil vi i Norge mangle rundt 30 000. I dag mangler det 3100, basert på utlyste stillinger som mangler søkere, og med størst belastning i nord og i distriktene. Med framskrivningene for helsetjenestenes behov for kompetanse i årene framover, trenger vi hver eneste en av de sykepleierne vi har her i landet. Det er viktig for folkehelsa og for helsetjenestenes evne til å svare på behovene i befolkningen. I Totalberedskapsåret 2026 vil jeg også særlig minne om hvor viktig fungerende helsetjenester med tilgang på riktig kompetanse er for beredskap.

Regjeringen har varslet en rekke tiltak for å løse sykepleiermangelen. Samtidig finnes det en stor gruppe sykepleiere som allerede bor i Norge, der mange har en mangfoldig bakgrunn, lang erfaring og gode språkferdigheter. De får imidlertid ikke lov til å jobbe som sykepleiere fordi de er utdannet utenfor EU / EØS-området. Derfor får de ikke automatisk norsk autorisasjon og mange får avslag. For å kunne få norsk autorisasjon må mange ta såkalt kompletterende sykepleierutdanning, en tilleggsutdanning på 60 studiepoeng som i dag tilbys ved tre steder: OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og NTNU. Når de har gjennomført utdanningen, må de på nytt søke om autorisasjon hos Helsedirektoratet.

Sykepleierne som må gjennom denne prosessen beskriver den som lang, forvirrende og nedverdigende, og risikoen er stor for at flere aldri fullfører.

Disse sykepleierne har tre eller fire års bachelorutdanning, noen har også mastergrader, fra sine hjemland. De får ikke automatisk språkkurs og praktisk trening i bruk av norsk i sine hjemkommuner og må ofte lære seg det på egen kjøl. Deretter må de søke om autorisasjon hos Helsedirektoratet, og så må de bruke avslaget når de søker kompletterende sykepleierutdanning. Hvis det tar for lang tid fra de får avslag til de søker utdanningen, må de gjennom hele søknadsprosessen på nytt. Avslaget kan nemlig ikke være for gammelt når de søker. Saksbehandlingstiden er lang: I 2022, da NTNU hadde sitt første kull, var saksbehandlingstiden 9 mnd. Nå, i 2026, er den 13 mnd.

I en undersøkelse fra NTNU har mer enn halvparten av sykepleierne som har vært gjennom prosessen brukt mer enn seks år, noen opptil 10-15 år, fra de kom til

Svar

Sigrun Aasland: Det er viktig at de som bor i Norge, og som har utenlandsk utdanning, får brukt kompetansen de har tilegnet seg. Det er viktig både for at den enkelte skal bli inkludert i arbeidslivet og det er viktig for samfunnet at alle bidrar med den kompetansen de har.

Det er helse- og omsorgsministeren som har ansvar for det som gjelder autorisasjon av personell, og vi har vært i dialog angående dette svaret, mens jeg har ansvar for det som universitets- og høgskolesektoren bidrar med i dette arbeidet. Det gjelder blant annet kompletterende utdanning. Kompletterende utdanning er et tilbud som skal gi flyktninger og innvandrere mulighet til å bygge på sin tidligere utdanning slik at de kan oppfylle kvalifikasjonskrav i Norge. OsloMet – Storbyuniversitetet og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) fikk tildelt totalt 120 studieplasser til kompletterende ettårig utdanning innenfor lærer-, helse- og realfag og teknologi fra 2016. De mottok også utviklingsmidler til oppbygningen av utdanningene i perioden 2016–2021. De første årene var utdanningen forbeholdt de som var kommet til Norge som flyktninger, men gjelder nå også andre som er utdannet utenfor EU/EØS ved ledige plasser. Også Høgskulen på Vestlandet (HVL) tilbyr i dag kompletterende utdanning for sykepleiere.

Kompletterende sykepleierutdanning er et tilbud for de som har fått avslag på søknad om autorisasjon fra Helsedirektoratet. Tilbudet gjør det mulig for sykepleiere utdannet utenfor EU/EØS å oppfylle bestemte kvalifikasjonskrav slik at de får autorisasjon i Norge.

Representanten spør hva jeg vil gjøre for at flere kan få kompletterende utdanning raskere enn i dag, med påfølgende autorisasjon. I dag er det flere tilbydere av kompletterende sykepleierutdanning, og universiteter og høyskoler kan selv opprette egne kompletterende utdanninger når det er behov. I de årlige statsbudsjettprosessene vurderer regjeringen om det skal tildeles ytterligere øremerkede studieplasser i kompletterende sykepleierutdanning. Det gjøres i kommunikasjon med de aktuelle høyskolene og universitetene. De må ha kapasitet og mulighet til å ta imot ytterligere studieplasser.

Helse- og omsorgsministeren arbeider med å forbedre og effektivisere godkjenningsprosessene for utenlandsutdannet personell på en måte som best mulig ivaretar både hensynet til kvalitet og pasientsikkerhet i tjenesten, og hensynet til tilgang til arbeidskraft. Helse- og omsorgsministeren har derfor gitt Helsedirektoratet årlige oppdrag om forbedringer i godkjenningsprosessene, senest i 2025. De tidligere oppdragene har blant annet dreid seg om forbedringer i samarbeidet mellom Helsedirektoratet som godkjenningsmyndighet og universitets- og høyskolesektoren som faglig rådgiver for Helsedirektoratet i godkjenningsprosessene. Dersom det er hindringer som omhandler kompletterende sykepleierutdanning som gjør at prosessene tar lengre tid enn de bør, vil jeg bidra til å finne gode løsninger, i samarbeid med helse- og omsorgsministeren.

Det foregår også et arbeid i Helsedirektoratet, som har som prioritert mål å korte ned saksbehandlingstid for godkjenning av utenlandsutdannet helsepersonell. I tillegg til ovennevnte tiltak, jobber Helsedirektoratet med digitaliseringstiltak for å effektivisere saksbehandlingen.