Spørsmål

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Forskning tyder på at livssynsbegrunnede fritaksønsker i skolen forekommer i flere fag og aktiviteter enn tidligere antatt, og at slike saker ofte håndteres uformelt uten systematisk registrering.
Vil kunnskapsministeren ta initiativ til at Kunnskapsdepartementet eller Utdanningsdirektoratet etablerer samler inn kunnskap om bruk av fritaksretten etter opplæringslova §14-6, inkludert både innvilgede og avviste fritaksønsker?

Begrunnelse

I dag finnes det ingen nasjonal oversikt over hvor mange elever som på bakgrunn av religion eller livssyn fritas fra undervisning i norsk skole, eller hvilke deler av opplæringen fritakene gjelder, for eksempel svømmeopplæring eller seksualitetsundervisning.
Opplæringslova §14-6 gir elever rett til fritak fra aktiviteter i skolen som oppleves som utøvelse av religion eller tilslutning til et livssyn, eller som oppleves krenkende ut fra eget livssyn. Bestemmelsen gjelder på tvers av fag og aktiviteter og skal balansere hensynet til trosfrihet og foreldrerett med skolens ansvar for å gi alle elever en felles opplæring. Samtidig finnes det i dag ingen nasjonal oversikt over hvordan fritaksretten faktisk brukes.
Forskningen på fritaksordningen i norsk skole er begrenset, men eksisterende studier har lenge pekt på et paradoks: formelle fritak fremstår ofte som sjeldne i skoleledelsens rapportering, samtidig som flere studier tyder på at situasjoner med ikke-deltakelse og uformelle tilpasninger håndteres på lavere nivå i organisasjonen (Hovdelien 2009, 2011; Kleive 2013; Fuglseth 2014; Smette & Awan 2025). Dette innebærer at fritakspraksis i stor grad kan foregå uten å bli synlig i skoleledelsens eller myndighetenes statistikk.
Nyere empiriske undersøkelser tyder også på at fritaksønsker forekommer i en bredere del av skolens virksomhet enn tidligere antatt. Lærere rapporterer fritaksforespørsler knyttet til blant annet svømmeundervisning og garderobesituasjoner i kroppsøving, seksualitetsundervisning og undervisning om kjønn og seksuell orientering, deler av KRLE-undervisningen og ekskursjoner til religiøse bygg, samt ulike praktiske aktiviteter og markeringer i skolens regi. Samtidig fremstår skolegudstjenester fortsatt som den enkeltaktiviteten som oftest utløser fritaksønsker (Lomsdalen, til fagfellevurdering).
Dette reiser flere prinsipielle spørsmål. Uten kunnskap om omfang og praksis er det vanskelig å vurdere om fritaksordningen praktiseres likt på tvers av skoler og regioner, eller om elever fritas fra deler av opplæringen i større grad enn lovverket legger opp til.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Fritaksordningen i opplæringslova § 14-6 innebærer at elever får fritak fra å delta i aktiviteter som kan oppleves som religiøs utøvelse, tilslutning til et annet livssyn, eller som oppleves krenkende eller støtende ut fra egen religion, livssyn eller kultur. Ordningen skal sikre barns rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet, slik blant annet barnekonvensjonen krever. Fritaket gjelder aktiviteter i opplæringen og ikke kompetansemålene i læreplanene. Elever kan altså få fritak fra måten opplæringen gjennomføres på, men ikke fra innholdet i kompetansemålene. Dette betyr at behovet for fritak vil henge sammen med flere faktorer, blant annet måten skolen organiserer og gjennomfører opplæringen på. De som får fritak, skal få alternativ opplæring med tilsvarende faglig innhold. Ordningen er ment som en sikkerhetsventil, samtidig som skolene skal legge til rette for inkluderende opplæring der flest mulig kan delta uten behov for fritak. Utdanningsdirektoratet har utviklet støtte- og veiledningsressurser om blant annet skolegudstjenester og om inndeling av elever i grupper, herunder om den svært snevre adgangen skolene har til å dele inn grupper etter kjønn.

Jeg er opptatt av at vi skal ha tilgang på god og oppdatert kunnskap om opplæringen elevene får i skolen. Vi samler allerede inn mye forskning og statistikk om ulike forhold ved opplæringen gjennom blant annet Grunnskolens Informasjonssystem (GSI), årlige spørringer til skoleledere og skoleeiere, og gjennom ulike FoU-oppdrag.

Melding om fritak fra aktiviteter i opplæringen etter § 14-6 handler om enkeltelevers subjektive opplevelse og oppfatning av konkrete aktiviteter, og ikke om objektive forhold som egner seg for systematisk kartlegging. Det kan også være krevende å få fram pålitelig statistikk, fordi fritak kan gjelde svært ulike aktiviteter på tvers av fag, skoler og årstrinn, elevgrunnlaget er ulikt og skolene ofte tilpasser undervisningen slik at fritak ikke blir aktuelt. Dette gjør at tallene vil bli vanskelige å sammenligne eller tolke på en meningsfull måte.

Mange skoler opplever allerede at de bruker mye tid på rapportering og dokumentasjon, og mer registrering kan bli oppfattet som byråkratiserende og tidkrevende. Dette taler for å vurdere nøye om verdien av å innføre nye rapporteringskrav står i forhold til den økte belastningen for skolene. Jeg vil også minne om at kommunen og fylkeskommunen etter § 17-12 skal sørge for at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad måten opplæringen blir organisert, tilrettelagt og gjennomført på, bidrar til å nå målene i læreplanverket.