Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1951 (2025-2026)
Innlevert: 12.03.2026
Sendt: 12.03.2026
Besvart: 18.03.2026 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Line Marlene Haugen (FrP): Mener klima- og miljøministeren det er greit at Miljødirektoratet i praksis flytter målstreken underveis for folk og bedrifter som har brukt mange år og store ressurser på å følge regelverket, og vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå saken om Nyland settefiskanlegg i Drangedal for å sikre en mer forutsigbar og kunnskapsbasert forvaltning?
Saken om Nyland settefiskanlegg i Drangedal er et godt eksempel på hvorfor mange opplever staten som uforutsigbar og vanskelig å stole på. Etter en lang prosess ga Statsforvalteren i Vestfold og Telemark 24. januar 2025 tillatelse til etablering av anlegget. Klagesaken ble oversendt Miljødirektoratet 20. juni 2025, og først 27. februar 2026 kom det endelige vedtaket der Miljødirektoratet omgjorde tillatelsen.
Det oppsiktsvekkende er ikke bare at tillatelsen ble trukket tilbake, men at Statsforvalteren etterpå selv oppsummerte vedtaket som en skjerping av praksis for nye utslipp som kan bidra til eutrofiering i hele nedbørsfeltet til Oslofjorden. Når en slik innstramming i realiteten kommer helt på tampen av en konkret sak som allerede har vært gjennom mange år med behandling, oppleves det som at staten flytter målstreken mens løpet fortsatt pågår.
Dette er ekstra alvorlig fordi Statsforvalteren opprinnelig hadde gitt tillatelse med strengere utslippsgrenser enn det som var omsøkt, blant annet for nitrogen, fosfor og organisk stoff. Vedtaket fra Miljødirektoratet viser samtidig til NIVA-notat i saken, og saken gjelder et anlegg med utslipp til Nedre Toke i Kragerøvassdraget, som munner ut i Kilsfjorden og videre mot Ytre Oslofjord.
For en distriktskommune som Drangedal handler dette ikke bare om én tillatelse, men om arbeidsplasser, bosetting, investeringer og tilliten til at næringslivet faktisk blir behandlet på en ryddig og forutsigbar måte. Når folk bruker år av livet sitt på å følge reglene, skaffe fagrapporter og få godkjenninger, må de kunne stole på at staten ikke plutselig legger om kursen helt til slutt.

Andreas Bjelland Eriksen: Statsforvalteren ga tillatelse til Nyland settefiskanlegg. Vedtaket ble påklaget av flere. Det følger av forvaltningslovens system at klageinstansen kan vurdere saken annerledes og eventuelt omgjøre vedtaket. Tidlig i klagebehandlingen, i juli 2025, skrev Miljødirektoratet at eventuell oppstart av virksomheten før klagesaken var avgjort, skjer på oppdretters egen risiko. Slik er det alltid i en klagesaksbehandling.
Miljødirektoratet vurderte at det ikke kunne gis tillatelse til det omsøkte. Et settefiskanlegg fører til utslipp av næringssalter, organisk materiale og miljøfarlige stoffer. Miljødirektoratet la særlig vekt på at det på grunn av tilstanden i Oslofjorden er grunn til å være ekstra restriktiv med å tillate nye utslipp. Den økologiske tilstanden i Oslofjorden er under sterkt press. En av årsakene er forurensning fra landbruk, avløp og industri, med stor tilførsel av næringsstoffene nitrogen og fosfor, samt ulike miljøgifter.
Det foreligger et solid kunnskapsgrunnlag om forholdene i Oslofjorden. Det er viktig å redusere utslippene til fjorden. I tilstandsrapport utarbeidet av NIVA gitt ut i 2025, fremgår det at store deler av Oslofjorden har høye konsentrasjoner av nitrogen i vannmassene. Videre står det i rapporten at nitrogen må betraktes som et regionalt problem, og at det generelle nivået av nitrogen i fjorden må reduseres. Det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget tilsier en strengere praksis enn tidligere. Regjeringen vil i løpet av 2026 legge frem en ny helhetlig plan for Oslofjorden basert på erfaringene de siste årene og det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget