Spørsmål

Helene Røsholt (H): Hvordan vil helse- og omsorgsministeren sikre at gravide i distriktskommuner med lang reisevei til fødeinstitusjon fortsatt har en trygg og forsvarlig følgetjeneste, og vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå organiseringen av følgetjenesten slik at den i større grad kan tilpasses lokale geografiske forhold og behov?

Begrunnelse

Tinn kommune i Telemark står fra 1. april 2026 uten en lokalt stasjonert følgetjeneste for gravide. Følgetjenesten, som tidligere har vært organisert i kommunen, flyttes av Sykehuset Telemark HF til Seljord. Samtidig må kommunen etablere en ny løsning for den kommunale jordmortjenesten.
Tinn er en stor distriktskommune med spredt bosetting og lange avstander. Innbyggere som har mer enn 1,5 time reisevei til nærmeste fødeinstitusjon har etter gjeldende ordning krav på følgetjeneste. I praksis innebærer den nye organiseringen at gravide i en akutt situasjon i mange tilfeller må kjøre mot Seljord for å møte jordmor, før videre transport går til Sykehuset Telemark i Skien. For enkelte innbyggere kan dette innebære betydelige omveier sammenlignet med direkte transport mot fødeinstitusjon.
Endringen har skapt betydelig bekymring i lokalsamfunnet. Mange gravide opplever usikkerhet rundt hvor raskt de vil kunne få bistand dersom en akutt situasjon oppstår. Samtidig er det en kjent utfordring nasjonalt at det er mangel på jordmødre, og flere distriktskommuner opplever press på både rekruttering og organisering av jordmortjenester.
Kommunen har over lengre tid hatt dialog med Sykehuset Telemark HF om mulige løsninger for å opprettholde en lokal ordning, inkludert tilbud om å bidra økonomisk. Dette har ikke ført frem. Kommunestyret har derfor nylig besluttet å inngå samarbeid med Notodden kommune om kommunal jordmoroppfølging for å sikre at lovpålagte tjenester fortsatt kan gis lokalt. Saken illustrerer et mer generelt spørsmål om hvordan følgetjenesten organiseres i distriktene, og i hvilken grad dagens modell gir tilstrekkelig fleksibilitet til å ta hensyn til lokale geografiske forhold. Flere distriktskommuner har lange avstander, krevende værforhold og spredt bosetting som kan gjøre standardiserte løsninger utfordrende i praksis. På denne bakgrunn er det behov for å avklare hvordan staten vil bidra til å sikre trygge fødetilbud også i distriktene, og om det er behov for å se nærmere på hvordan følgetjenesten organiseres og samarbeidet mellom helseforetak og kommuner fungerer i slike områder.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig