Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Har statsråden tatt stilling til hvilke av de fire scenarioene om nye læringsstøttende prøver, hun ønsker at Utdanningsdirektoratet skal arbeide videre med, og vil de nye læringsstøttende prøvene medføre at det ikke lenger er mulig for lokale og nasjonale myndigheter å følge elevenes lese- og regneferdigheter på skolenivå, og utvikling over tid?

Begrunnelse

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle de nye læringsstøttende prøvene som skal erstatte dagens nasjonale prøver. I direktoratets delleveranse 1, oversendt Kunnskapsdepartementet i desember 2025, beskrives fire mulige scenarioer.
Scenario A bygger på at dagens prøver i hovedsak er gode, men at skolene trenger bedre støtte for å bruke dem mer aktivt i undervisningen og i profesjonsfellesskapet. I dette scenarioet videreføres prøvenes funksjon som styringsinformasjon for lokale og nasjonale myndigheter, samtidig som støtteressurser og resultatvisning forbedres.
De tre øvrige scenarioene innebærer at prøvene blir frivillige for lærere og skoler. Da vil de ikke lenger kunne gi styringsinformasjon på skole-, kommune- eller nasjonalt nivå. Det vil svekke muligheten til å følge utviklingen i elevenes ferdigheter, sammenligne resultater mellom skoler og lære av dem som lykkes.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Utdanningsdirektoratet arbeider med å utvikle nye prøver med læringsstøttende formål. Dette var et av tiltakene i Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole, som blant annet bygger på anbefalinger fra det partssammensatte utvalget som avga NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling. Bakgrunnen for arbeidet er blant annet at dagens nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5., 8. og 9. trinn ikke svarer godt nok til behovene i skolen.
Som representanten viser til, peker direktoratet i delleveranse 1 av oppdraget på noen mulige scenarioer for nye prøver. Disse illustrerer ulike konseptvalg, men gir ikke et uttømmende bilde av mulige løsninger. Scenarioene illustrerer at prøver kan innrettes på ulike måter, med konsekvenser for hva slags informasjon som er tilgjengelig for hvem.
Scenarioene som skisseres i oppdragets første delleveranse er kun foreløpige vurderinger, og direktoratet arbeider nå videre med ulike alternativer for hvordan de nye prøvene kan utformes. Direktoratet leverer delleveranse 2 innen 1. juni 2026 med alternative løsninger og anbefalinger, og jeg vil på bakgrunn av dette ta stilling til hva direktoratet skal arbeide videre med å utvikle og implementere.
I arbeidet med nye prøver undersøker Utdanningsdirektoratet hvilken informasjon skolemyndigheter kan få uten at det begrenser prøvenes læringsstøttende formål. Partene i skolen og representanter fra sektor er involvert i dette arbeidet. Jeg vil forsikre representanten om at jeg er opptatt av at både lokale og nasjonale myndigheter skal ha et godt og relevant kunnskapsgrunnlag for å følge utviklingen i skolen. Derfor vil dagens prøver heller ikke bli avviklet før nye prøver er klare.