Spørsmål

Tom Staahle (FrP): I hvilken grad bidrar handelslekkasjen innen grensehandel, tap av inntekter til staten og økte miljøutslipp til å gjøre hverdagen for nordmenn bedre?

Begrunnelse

Tall for 2025 viser at nordmenn grensehandlet for 11.3 milliarder kroner. Tallene øker år om annet og vi ser at nordmenn handlet mat- og dagligvarer for 4,5 milliarder kroner på denne kategorien i fjor, dette tilsvarte 40 prosent av det totale beløpet. Konsekvenser av grensehandelen er blant annet tapt verdiskaping i Norge, lavere sysselsetting i mat- og drikkenæringen, lavere avgiftsinntekter til staten og økt klimagassutslipp grunnet bilkjøring over grensen. finansministeren snakker ofte om trygg økonomisk styring og at Regjeringen skal gjøre hverdagen for nordmenn bedre.

Svar

Jens Stoltenberg: Regjeringen prioriterer å legge til rette for fortsatt god økonomisk utvikling, og med det gjøre hverdagen til nordmenn bedre. Det viktigste regjeringen da kan gjøre, er å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Utgangspunktet er godt, for de siste to årene har husholdningene fått økt kjøpekraft, siden lønningene har vokst raskere enn prisene. I tillegg har ledigheten holdt seg lav. Å ha en jobb å gå til, med en lønn som over tid gir økt kjøpekraft, er bunnplanken for trygghet i folks liv og hverdagsøkonomi. Innenfor ansvarlige rammer har regjeringen de siste årene også gjennomført målrettede tiltak for å bedre folks økonomi.
Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) grensehandelsundersøkelse brukte nordmenn 11,3 mrd. kroner på grensehandel i 2025. Dette er en økning på 2,2 pst. fra 2024, målt i nominelle kroner. Til sammenligning var den gjennomsnittlige norske prisveksten på 3,0 pst. i 2025. Samtidig finner SSB at antall dagsturer til utlandet trolig har gått noe ned i 2025. Samlet tyder dette på at grensehandelen reelt sett har vært om lag uendret fra 2024 til 2025. Grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene.
Omsetningen i detaljhandelen (utenom motorvogner) endte ifølge SSB på 650 mrd. kroner (ekskl. merverdiavgift) i 2024. Nivået på grensehandel utgjør med andre ord under 2 pst. av detaljhandelen i Norge. Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler, som i hovedsak dekker dagligvarekjedene, hadde en omsetning på 239 mrd. kroner i 2024.
Årsakene til grensehandel er sammensatt. Prisforskjeller mellom Norge og Sverige er én faktor, men grensehandel påvirkes også av andre forhold som butikkenes tilgjengelighet, vareutvalg og søndagsåpne butikker i Sverige. Konkurransesituasjonen i norsk dagligvarebransje er også en faktor. Særavgiftene på alkohol og tobakksvarer øker norske priser, men bidrar samtidig til å redusere forbruket av helseskadelige varer. Reduserte avgifter kan føre til økte helsemessige og sosiale kostnader.
Regjeringen tar utfordringer med grensehandel på alvor. Ett tiltak har vært å styrke konkurransen i dagligvaremarkedet. Konkurransetilsynet fikk sommeren 2025 et nytt verktøy kalt markedsetterforskning. Tilsynet kan nå ta tak i konkurranseproblemer i en tidligere fase, noe som kan bidra til at konkurransesituasjonen forbedres. God konkurranse i dagligvaremarkedet kan begrense grensehandelen gjennom økt innovasjon, lavere priser og større utvalg for forbrukerne innenlands.