Spørsmål

Siren Julianne Jensen (MDG): Vil regjeringen ta initiativ til en gjennomgang av finansieringsmodellen for regionale og geografisk spredte museumsinstitusjoner, med sikte på å sikre mer forutsigbare og likeverdige rammer for museer som forvalter omfattende kulturarv og store formidlingsområder?

Begrunnelse

Flere regionale museer har ansvar for store geografiske områder, bred samfunnsdokumentasjon og formidling av kulturarv knyttet til blant annet kystkultur, gjenreisningshistorie og levende lokalsamfunn. Likevel viser sammenligninger at statlige tilskudd varierer betydelig mellom institusjoner med tilsvarende ansvar og oppdrag. Det er uttrykt bekymring for at ulikhetene svekker museenes mulighet til å ivareta både samlingsforvaltning, forskning, formidling og samarbeid med kommuner og frivillighet. En gjennomgang av finansieringsmodellen kan bidra til mer balanse og bedre forankring av museenes nasjonale rolle i kulturpolitikken.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Den norske museumssektoren er mangeartet. Museene er svært ulike når det gjelder størrelse og kompleksitet, omfanget av bygnings- og gjenstandssamlinger, antall museumsarenaer og geografiske forhold.
Det er flere faktorer som ligger til grunn for de offentlige tilskuddene til museer rundt om i Norge. Før 2000-tallet var museumssektoren fragmentert, med mange små og sårbare museer. Museumsreformen som ble igangsatt på 2000-tallet, med bakgrunn i St. meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, hadde som mål om å styrke drift og profesjonalisere fagmiljøene ved å etablere større og mer bærekraftige museumsenheter. Det nasjonale museumsnettverket, som i dag omfatter 61 museer, er et resultat av denne reformen.
Det nasjonale museumsnettverket bygger på forståelsen av at Norges historie, identitet og kulturarv består av et mangfold av store og små fortellinger fra hele landet. Slik bidrar alle museene i nettverket til å formidle ulike deler av den samlede fortellingen om Norge, og er derfor like viktige for helheten.
Museumshistorikken er imidlertid svært forskjellig i ulike byer og regioner. Før museumsreformen fantes det ulike modeller for statlig finansiering av museer. Enkelte museer var en del av staten, noen var definert som nasjonale institusjoner med full statlig finansiering, mens en rekke museer fikk statlig tilskudd over tilskuddsordningen for halvoffentlige museer etter bestemte prosentsatser, fordelt via fylkeskommuner. Noen museer hadde ikke statlig finansiering. Museene hadde ulikt økonomisk utgangspunkt da reformen ble innført.
Kultur- og likestillingsdepartementet tildeler i dag betydelige driftsmidler til både større og mindre museer over hele landet. I 2026 utgjør de samlede driftstilskuddene til museene i det nasjonale museumsnettverket ca. 2,7 mrd. kroner over kap. 328, post 70. Mange av disse museene har også mottatt, eller søker om, statlige investeringsmidler fra ordningen Nasjonale kulturbygg, som har bidratt til nye bygg eller til oppgradering av eksisterende museumsarenaer over hele landet, fra Agder til Finnmark.
Det finnes i dag ingen faste finansieringsnøkler mellom de offentlige forvaltningsnivåene på museumsområdet. Staten har økt museumstilskuddene betydelig de siste 25 årene for å støtte regional konsolidering og legge til rette for nasjonal nettverksbygging i tråd med museumsreformen. De statlige tilskuddene til museene har økt fra ca. 500 mill. kroner i 2001 til ca. 2,7 mrd. kroner i 2026. De statlige tilskuddene utgjør en viktig inntektskilde for museer landet rundt. Samtidig har fylkeskommuner og kommuner som nyter godt av museenes tilbud og kompetanse, også et grunnleggende ansvar for å sikre medfinansiering av museene.
Jeg er kjent med at museer med formidlingsarenaer spredt over store geografiske avstander, har driftsmessige utfordringer. Samtidig har ulike museer ulike utfordringer. I forbindelse med det ordinære budsjettarbeidet mottar departementet søknader fra museer om merbehov. For 2027 har museene samlet søkt om en økning på ca. 450 mill. kroner. Søknadene danner grunnlag for en helhetlig vurdering og prioritering og behandles som del av departements ordinære budsjettprosess. Det foreligger ikke planer om å utarbeide nye finansieringsmodeller for museumssektoren.