Spørsmål

Oda Indgaard (MDG): Mener statsråden at statsforvalteren skal kunne gi dispans for å bygge en helt unødvendig vei i strandsonen i Levanger, kun fordi en statlig virksomhet ikke lenger vil la Levanger kommune benytte tilkjøringsveien gjennom den statlige virksomhetens eiendom, og er dette den typen samhandling statsråden ønsker mellom offentlige virksomheter?

Begrunnelse

Saken oppsummert gjelder bygging av ny tilførselsvei i strandsonen foran Trønderhallen i Levanger der det i dag er rekreasjonsområde, gressplen, turstier og strand. Dette området anses av et stort flertall politikere og innbyggere, som en av Levangers perler. God tilrettelagt for både barnefamilier, studenter, skoleklasser og barnehager, helt uten biltrafikk.
Nå ønsker Nord Universitet å gjøre campus bilfritt. Dette er et godt tiltak da det er etablert store parkeringsområder i forkant av campus og Trønderhallen som kan benyttes. Ifølge Nord Universitet skal eneste trafikk som tillates på området, være biler som må ha med utstyr for vedlikehold av bygninger ol. Varetransporten deres skal legges om på baksiden av campus. For Trønderhallen finnes det imidlertid ingen alternativ vei inn for varelevering. Skulle Nord Universitet stå på sitt, vil konsekvensen blir at det må bygges en ny vei, i strandsonen og over et annet eksisterende bilfritt område. Både et tap for naturen, innbyggerne og kommuneøkonomien.

Svar

Bjørnar Skjæran: Det følger av plan- og bygningsloven § 1-8 at det gjelder et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjø. Bestemmelsen skal sikre at natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser blir særlig ivaretatt i disse områdene.
Arealdisponering bør fortrinnsvis skje gjennom plan, og dispensasjoner skal kun gis unntaksvis. Ved plan- og byggesaker som berører 100-metersbeltet langs sjø, skal statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen legges til grunn. Kommunen kan gi dispensasjon fra byggeforbudet, men bare dersom lovens strenge vilkår for dispensasjon er oppfylt. Blant annet skal hensynet bak byggeforbudet ikke bli vesentlig tilsidesatt, og heller ikke nasjonale eller regionale interesser. Berørte regionale og statlige myndigheter, som statsforvalteren, skal få mulighet til å uttale seg om de nasjonale og regionale interessene.
For ordens skyld vil jeg peke på at dispensasjonsmyndigheten er lagt til kommunen og ikke til statsforvalteren. Jeg har tillit til at kommunene behandler dispensasjonssaker i strandsonen på en ryddig måte. I den konkrete saken i Levanger har statsforvalteren gitt et klart råd om å ikke gi dispensasjon, og etter det jeg kjenner til har plan- og utviklingsutvalget i kommunen avslått dispensasjonssøknaden. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere enkeltsaker som departementet ikke har til behandling.