Spørsmål

Anne Grethe Hauan (FrP): Kan statsråden gjera greie for om kapasitet, tilgang på utstyr eller mangel på fagfolk innan CT (bildediagnostikk) kan påverka oppfølginga av kreftpasientar, og kva som blir gjort for å sikra at pasientar får like god tilgang til nødvendige undersøkingar og kontrollar uansett kvar i landet dei bur?

Begrunnelse

For mange som har hatt kreft, kan det vera heilt avgjerande at tilbakefall eller spreiing blir oppdaga tidleg. Etter behandling lever mange med uro for at sjukdomen kan koma tilbake. Då er det viktig å vita at oppfølginga er god og lik, uansett kvar ein bur.
Samtidig kjem det innspel om at oppfølging og bruk av undersøkingar som CT og andre skanningar kan opplevast ulik frå stad til stad. Dette reiser spørsmål om kapasitet, tilgang på utstyr, mangel på fagfolk eller prioriteringsreglar kan påverka kva oppfølging pasientar får. Behovet for slike undersøkingar har auka mykje dei siste åra, og fleire sjukehus melder om press på både folk og utstyr.
Dersom slike forhold fører til ulik praksis eller lengre ventetid, kan det skapa uro hos pasientar og pårørande og svekka tilliten til helsetenesta. I eit offentleg helsevesen må det vera medisinske behov som avgjer kva oppfølging og undersøkingar pasientar får.
Det er derfor viktig å få klarlagt om kapasitet og ressursar kan påverka oppfølginga av kreftpasientar, og kva som blir gjort for å sikra likeverdig oppfølging uansett kvar i landet ein bur.

Svar

Jan Christian Vestre: Hovedprinsippet er at kreftpasienter skal behandles og følges opp i helseforetakene med CT og andre undersøkelser i henhold til de nasjonale faglige retningslinjene for de ulike krefttypene. Ansvaret for tilstrekkelig kapasitet for planlagte bildediagnostiske kontrollundersøkelser i oppfølgingen, inkludert CT eller MR, ligger primært hos det helseforetaket som har ansvaret for dekningen av behovet for helsetjenester der pasienten bor. Det er det enkelte helseforetaket som må sørge for tilstrekkelig tilgang på utstyr og fagpersonell til å dekke behovet for kontrollundersøkelsene.
Jeg har innhentet informasjon fra de regionale helseforetakene om status for bruk av CT og andre undersøkelser i forbindelse med oppfølging av kreftpasienter. I tilbakemeldingen fra de regionale helseforetakene går det fram at kapasiteten i hovedsak er tilstrekkelig til å ivareta utredning og kontroller av kreftpasienter og at denne pasientgruppen prioriteres i tråd med nasjonale føringer. De regionale helseforetakene viser til at helseforetakene prioriterer kreftpasienter i pakkeforløp og videre kontroller, og de får gjennomført undersøkelser innen faglig anbefalte tidsfrister.
Helse Sør-Øst RHF informerer om at de har rammeavtaler med flere private leverandører og at private tilbud kommer i tillegg til kapasiteten ved sykehusene. Helse Sør-Øst RHF har i tillegg inngått en rammeavtale med privat leverandør om teleradiologisk bistand. Tilbudet benyttes særlig til å dekke kortsiktige behov ved permisjoner, sykdom og feriefravær hos egne ansatte.
Helse Vest RHF viser til at det generelt er god kapasitet på radiologitjenester i regionen og at det i tillegg til radiologitjenester ved de fire helseforetakene er egne CT-laboratorier ved to private ideelle sykehus. Det vises videre til at det er inngått avtaler med fem private røntgeninstitutter i regionen. På generell basis vurderer Helse Vest RHF at kreftpasienter i regionen som skal undersøkes med CT-undersøkelse, og som vil få behandlingsmessig konsekvens, får tilbud om slik undersøkelse innen rimelig tid. Det er imidlertid et kontinuerlig arbeid å sikre at de pasientene som har mest nytte av undersøkelsene blir prioritert.
Helse Midt-Norge RHF viser til at de benytter flere virkemidler for å sikre tilstrekkelig kapasitet og likeverdig tilgang. Dette omfatter kapasitetsutnyttelse på tvers av sykehus, utvidede åpningstider der det er hensiktsmessig (som kveldspoliklinikk), målrettet rekruttering og kompetanseutvikling, samt løpende fornyelse av utstyr. Det vises videre til at det er et tett regionalt samarbeid i Helse Midt-Norge som bidrar til ensartet praksis.
I tilbakemeldingen fra Helse Nord RHF går det fram at for å håndtere press på kapasiteten brukes radiolog vikarer og kjøp av tjenester fra private leverandører. Det samarbeides tett mellom sykehusene i regionen for å sikre at pasienter får oppfølging til rett tid, og når det er hensiktsmessig samkjøres kontroller slik at pasientene får helhetlige og koordinerte forløp. Helse Nord RHF peker på at mangelen på radiologer er en vesentlig utfordring i regionen, som i perioder kan være mer begrensende enn selve utstyrsparken. Helse Nord RHF viser til at det også er et regionalt behov for oppgradering av utstyr i årene som kommer.
Overforbruk av radiologiundersøkelser med begrenset medisinsk verdi kan legge press på kapasiteten og bidra til uønsket variasjon. Dette er nærmere beskrevet i rapporten «Tiltak for å redusere overforbruk og uønsket variasjon i radiologitjenester i Norge», der helseforetakene i fellesskap anbefaler tiltak for mer effektiv og målrettet bruk av bildediagnostikk. I oppfølgingen av denne rapporten har de regionale helseforetakene etablert et nasjonalt radiologinettverk, som skal arbeide både med over- og underforbruk. Dette forventes å kunne bidra til mer enhetlig praksis også for kontroller ved kreftsykdom.