Spørsmål

Margret Hagerup (H): Statsråden viser i svar på skriftlig spørsmål Jf. Dokument nr. 15:1550 (2025-2026) at departementet må sette seg grundigere inn i hva Stortingets vedtak konkret innebærer og hvordan vedtaket kan følges opp.
Når kan statsråden redegjøre for regjeringens vurdering og fremlegge en tidsplan for hvordan vedtaket følges opp?

Begrunnelse

10. februar 2026 fikk følgende forslag flertall:

"Stortinget ber regjeringen straks stanse alle kontraktsinngåelser når det gjelder rehabiliteringsanskaffelser i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge, avlyse anskaffelsen der kontrakt ikke er inngått og videreføre dagens avtaler fram til det er etablert faglig gode kvalitetskrav basert på et solid kunnskapsgrunnlag, pasientens behov og en langsiktig plan for ulike typer rehabilitering er lagt fram for Stortinget."

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg viser til Innst. 95 S (2025–2026), debatten i Stortinget 5. februar, samt mitt brev sendt til helse- og omsorgskomiteen dagen før voteringen 10. februar d.å. Både i debatten og i dette brevet orienterte jeg om de potensielle konsekvensene av å annullere rehabiliteringsanskaffelsene i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge. Brevet kan leses her:
Annullering av rehabiliteringsanskaffelser i Helse Sør-Øst og Helse Midt- Norge - regjeringen.no
Etter Stortingets vedtak ba Helse- og omsorgsdepartementet Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør-Øst RHF om å vurdere hvordan dette vedtaket kan følges opp, herunder vurdere rettslige og økonomiske implikasjoner knyttet til oppfølging av vedtaket. De ble også utfordret på om det var alternative måter man kan oppfylle hele eller deler av anmodningsvedtaket på. De har begge innhentet eksterne juridiske råd i saken. Helse- og omsorgsdepartementet har etter å ha fått disse vurderingene kommet til en endelig konklusjon om at det ikke vil være mulig å følge opp anmodningsvedtaket uten å bryte norsk lov.
Helse- og omsorgsdepartementet vurderer at anmodningsvedtaket ikke gir saklig grunn til å avlyse de to aktuelle konkurransene, og at det vil kunne utløse krav om erstatning for fortjenestetap og tilbudskostnader hvis man likevel skulle velge å gjøre det. Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at mer enn en kortvarig forlengelse av dagens avtaler vil være å anse som en ulovlig vesentlig endring i strid med anskaffelsesregelverket. Det innebærer også at domstolen eller KOFA vil kunne ilegge helseforetakene overtredelsesgebyr hvis de eventuelle forlengelsene skulle bringes inn til avgjørelse der.
Med disse konklusjonene om at det vil være i strid med anskaffelsesreglene å avlyse de pågående anskaffelsene og forlenge de eksisterende avtalene, så har heller ikke jeg som statsråd adgang til å pålegge de regionale helseforetakene å følge opp dette vedtaket. Jeg må som alle andre forholde meg til anskaffelsesloven, herunder de grunnleggende prinsippene i lovens § 4. Stortingets anmodningsvedtak gir ikke adgang til å dispensere fra Stortingets lover. Det er med andre ord ikke lovlig adgang til å følge opp Stortingets vedtak med krav overfor de to aktuelle regionale helseforetakene – Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør-Øst RHF, og det vil kunne pådra de regionale helseforetakene ansvar for store erstatningsbeløp. Dette gjelder både kravet om å stanse anskaffelsene og det å videreføre dagens avtaler.
Regjeringen vil foreslå en oppheving av det aktuelle vedtaket ved fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, men jeg vil over påske informere de to aktuelle regionale helseforetakene om dette. Når det gjelder de øvrige vedtakene i saken, så vil jeg følge opp blant annet gjennom oppdrag til Helsedirektoratet. Jeg vil på vanlig måte også følge opp vedtakene og rapportere på dem årlig i kommende budsjettproposisjoner.
Det er viktig med en avklaring nå for alle de aktørene som lovlig har fått tildelt avtaler, og som allerede har både rettslige og økonomiske interesser knyttet til dette. Jeg viser i denne sammenheng til nylig mottatt spørsmål til skriftlig besvarelse (nr. 1865) fra stortingsrepresentant Amalie Gunnufsen, hvor det etterspørres en økonomisk kompensasjon for berørte rehabiliteringsinstitusjoner. Det vises her nettopp til «de store utgiftene og tapene mange av rehabiliteringsinstitusjoner som f.eks. Sørlandets Rehabiliteringssenter, er blitt påført gjennom Stortingets vedtak i denne saken». Dette er også godt illustrert i begrunnelsen for hennes spørsmål, hvor hun skriver følgende:

«Det vil ikke være mulig for institusjonen å levere videre på både gammel og ny avtale slik Stortingsflertallet har lagt til grunn, fordi premissene for levering er totalt endret som følge av Stortingsvedtaket i februar 2026.»

I innspill fra Helse Sør-Øst RHF bekreftes det at også de oppfatter at det er en krevende situasjon for mange av avtalepartene. Innen flere delytelser vil det, hvis man skulle fulgt opp vedtaket, bli en betydelig større kapasitet enn det som er etterspurt i anskaffelsen. Dette vil få betydning for hvilket faktisk belegg de ulike institusjonene får, og følgelig også hvilket økonomisk oppgjør de til slutt vil motta – og hvorvidt det gir et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for videre drift. I tillegg har Helse Sør-Øst RHF opplyst at to avtaleparter startet avvikling av virksomheten siden de ikke ble tildelt ny avtale. De jobber nå med å re-etablere tilbudene i påvente av videre avklaringer. Disse settes i en spesielt krevende økonomisk situasjon.