Spørsmål

Kirsti Bergstø (SV): Regjeringen har uttrykt vilje til å gå i samtaler med Frankrike om atomvåpensamarbeid og uttaler i Klassekampen 16. mars at det kan dreie seg om felles øvelser. Noe så alvorlig som norsk atomvåpenpolitikk må være åpen og del av den offentlige samtalen.
Hva konkret ser utenriksministeren for seg - skal norske soldater delta i øvelser med franske atomvåpen, og hvordan vil utenriksministeren involvere Stortinget i disse viktige veivalgene?

Begrunnelse

Svar

Espen Barth Eide: Norge var med på å grunnlegge NATO i 1949 og har i mange tiår vært omfattet av USAs atomparaly. Som NATO-medlem både deltar vi i og støtter opp om NATOs kjernevåpenpolitikk.
Regjeringen har ikke endelig konkludert om norsk deltakelse i det europeiske kjernevåpensamarbeidet Frankrike har tatt initiativ til.
Norge står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 1945. Regjeringen er i utgangspunktet ikke avvisende til initiativer med mål om å styrke felles europeisk avskrekking. Det er likevel nødvendig med mer informasjon fra fransk side om innholdet i det foreslåtte samarbeidet før vi kan ta endelig stilling. Regjeringen fortsetter derfor dialogen med franske myndigheter.
I møte med en økende trussel fra Russland og større geopolitisk uro er Europa nødt til å ta større ansvar for egen sikkerhet. Russisk krigføring og kjernevåpentrusler har dessverre også gitt kjernevåpen fornyet relevans. Et europeisk samarbeid med utgangspunkt i franske kjernevåpen kan øke troverdigheten til vår felles avskrekking. Det kan også redusere risikoen for at nye europeiske land ser seg tjent med å utvikle egne kjernevåpen.
Dersom det blir aktuelt for Norge å delta i samarbeidet med Frankrike vil det skje i tråd med hovedlinjene i norsk kjernevåpenpolitikk. Vi vil overholde våre forpliktelser etter Ikkespredningsavtalen. Vår politikk om ingen kjernevåpen i Norge i fredstid vil også gjelde ved en eventuell deltakelse i samarbeidet. Dette er også noe Sverige og Danmark har vektlagt ved sin tilslutning til det franske initiativet.
Regjeringen vil diskutere det konkrete innholdet i samarbeidet videre med franske myndigheter, men det er allerede kjent fra president Macrons tale at Frankrike ser for seg et trinnvis utviklet samarbeid der informasjonsdeling, konvensjonell støtte og felles øvelser vil spille viktige roller. Det er også en målsetning å styrke europeiske konvensjonelle kapasiteter som understøtter kjernefysisk avskrekking. Norge deltar allerede med konvensjonelle kapasiteter i kjernevåpenøvelser med våre allierte i NATO-rammen, så militært sett er ikke dette noe nytt. Frankrike har lagt vekt på at initiativet er komplementært til NATO, at det ikke er tale om våpendeling eller fellesfinansiering, og at beslutningsmyndigheten vil forbli hos den franske presidenten.
Uavhengig av om vi skulle velge å slutte oss til det franske initiativet, vil NATOs kjernevåpen stå for vår primære avskrekking. Det er også viktig å understreke at USA er tydelig på at kjernevåpengarantien til europeiske allierte står ved lag. Det er også et selvstendig poeng å påvirke det franske initiativet på en slik måte at det nettopp fremstår som et komplementært tiltak gjennom bred alliert deltakelse.
Regjeringen utformer utenriks- og sikkerhetspolitikken, innenfor de konstitusjonelle rammene. I tråd med etablert praksis vil regjeringen orientere Stortinget om samtalene med Frankrike. Det er et mål for regjeringen å beholde bred oppslutning i Stortinget og i befolkningen om norsk kjernevåpenpolitikk. Nordisk koordinering vil også være et viktig hensyn i regjeringens vurdering av det franske initiativet.