Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Liv Gustavsen (FrP) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2040 (2025-2026)

Innlevert: 17.03.2026
Sendt: 18.03.2026
Til behandling

Liv Gustavsen (FrP)

Spørsmål

Liv Gustavsen (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å sikre at mindre, frivillig drevne alpinanlegg får tilgang til ENØK-ordninger og investeringsstøtte på lik linje med andre energikrevende virksomheter og idrettsanlegg, samt sørge for likebehandling mellom alpint og langrenn i eksisterende støtteordninger?

Begrunnelse

Mindre alpinanlegg, som Kirkerudbakken Skisenter Bærum, spiller en avgjørende rolle for folkehelse, rekruttering til idrett og sosial inkludering i lokalsamfunn over hele landet. Det finnes ca 200 alpinanlegg i Norge, mange er små, frivillig drevne anlegg basert på dugnadsinnsats fra foresatte og lokalmiljø.
Disse anleggene står nå overfor betydelige økonomiske utfordringer, særlig knyttet til høye og uforutsigbare strømpriser. Samtidig er de i stor grad utelukket fra eksisterende ENØK-ordninger og støtte til energieffektivisering, til tross for at de er svært energikrevende virksomheter spesielt knyttet til snøproduksjon og drift av heisanlegg.
En ENØK-vurdering for slike anlegg viser at det kan være betydelige energibesparelser anslått til 70 % ved investering i moderne og mer energieffektivt utstyr, som snøkanoner og tråkkemaskiner. Men disse anleggene mangler økonomisk evne til å gjøre slike investeringer uten offentlig støtte.
Det fremstår også som en skjevhet i støtteordningene innen skisporten. Gjennom ordninger som forvaltes i samarbeid med blant annet Norges Skiforbund gis det støtte til utstyr innen langrenn, eksempelvis løypemaskiner, mens tilsvarende støtteordninger i mindre grad omfatter alpint, som for eksempel tråkkemaskiner. Dette bidrar til ulikhet mellom idrettsgrenene, til tross for at begge er viktige deler av norsk skikultur.
Alpinanleggene har også en viktig sosial funksjon. Mange samarbeider med aktører som BUA og Frelsesarmeen for å sikre inkludering på tvers av sosiale og økonomiske skillelinjer, blant annet gjennom gratis eller subsidierte heiskort for barn og unge i ferier. Dette gjør anleggene til viktige arenaer for integrering og lavterskel deltakelse i idrett.
F.eks har Kirkerudbakken alene ca 600 000 turer i løpet av en sesong, noe som tilsvarer hundretusener av opplevelser for barn og unge i nærmiljøet.
På denne bakgrunn fremstår det som urimelig at frivillig drevne alpinanlegg ikke får tilgang til støtteordninger for energieffektivisering og bærekraftige investeringer, til tross for deres betydelige samfunnsbidrag og energibehov.
Det er derfor behov for en gjennomgang av regelverk og støtteordninger, slik at mindre alpinanlegg sikres mer forutsigbare rammevilkår og lik mulighet som andre deler av idretten og energivirksomheter.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig